INTERNASJONAL RAPPORT OM RELIGIONSFRIHET NORGE 2019

Sammendrag 

Grunnloven forbyr diskriminering på religiøst grunnlag og verner om retten til å selv velge, praktisere eller bytte religion. Den erklærer Den norske kirke å være landets etablerte kirke, og staten gir fortsatt kirken eksklusive fordeler, inkludert midler til lønn og fordeler for geistlige og andre ansatte. Hatefulle ytringer rettet mot personers religiøse overbevisning kan straffes i henhold til en lov om hatkriminalitet. Som følge av bekymringer uttrykt av trossamfunn og livssynsgrupper, endret regjeringen et lovforslag for å regulere disse gruppene ved blant annet å sette en minimumsgrense på 50 medlemmer for å kvalifisere for statlig støtte. Stortinget hadde ikke stemt om lovforslag ved utgangen av året. Regjeringen fortsatte å implementere en handlingsplan for bekjempelse av antisemittisme, særlig hatytringer, uttalte at den skulle forlenges med fem år, og kunngjorde at en lignende handlingsplan skulle utarbeides for bekjempelse av anti-muslimske holdningerEn statlig fjernsynsstasjon sendte en antisemittisk animasjonsfilm. Regjeringen fortsatte å gi økonomisk støtte til inter-religiøs dialog.

I løpet av året mottok politiet 144 rapporter om religiøs hatkriminalitet. Politiet pågrep en mann for forsøk på masseskyting ved et islamsk senter i en forstad til Oslo. Flere grupper rapporterte at antisemittiske og anti-muslimske holdninger stadig var utbredt blant ekstremistiske grupper og hatefulle ytringer mot jøder og muslimer på internett økte i løpet av året. En domstol dømte en mann til 60 dager i fengsel for å ha sendt 1300 antisemittiske e-poster i 2016. 

Den amerikanske ambassaden møtte med representanter fra Barne- og familiedepartementet (BFD) for å diskutere lovforslag for religion; offentlig finansiering for trossamfunn og livssynsorganisasjoner; og finansielle fordeler for Den norske kirke. Ambassaden diskuterte regjeringens innsats for å straffeforfølge hatkriminalitet på religiøst grunnlag med representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet og UtenriksdepartementetAmbassaden fortsatte å møte representanter fra frivillige organisasjoner, en rekke trossamfunn, inkludert kristne, muslimer, sikher, hinduer, jøder og humanister for å diskutere spørsmål om religionsfrihet, toleranse og integrering av minoritetsgrupper Ambassaden brukte jevnlig sosiale medier til å dele budskap om religiøs toleranse og fremheve ulike trossamfunns feiringer av religiøse høytider eller begivenheter.

Del I. Religionsdemografi

Amerikanske myndigheter anslår at Norge har 5,4 millioner innbyggere (medio 2019). Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) tilhører 70 prosent av befolkningen (juni 2019) Den norske kirke, en evangelisk luthersk kirke, etter en nedgang på 3 prosentpoeng i løpet av de tre siste årene.

SSB, som vurderer medlemskap i et trossamfunn ved bruk av spesifikke kriterier basert på registrering, alder (15 år og eldre) og oppmøte, rapporterer at registrert medlemskap i andre tros– og livssynsamfunn er om lag 12,6 prosent av befolkningen (anslag desember 2019): 6,7 prosent tilhører andre kristne kirkesamfunn, hvorav den romersk-katolske kirke er den største, med 3 prosentog 3,2 prosent er muslimer. Det er omtrent 21 000 buddhister, 11 400 hinduer, 4000 sikher og 800 jøder registrert i landet. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (Jesu Kristi Kirke) oppgir at den har omtrent 4600 medlemmer.

Ifølge SSB deltar om lag 1,8 prosent av befolkningen i livssynsorganisasjoner, ikke-religiøse eller filosofiske samfunn med organisasjonsetikk basert på humanistiske verdier. Humanistforbundet rapporterer om 94 000 registrerte medlemmer, noe som gjør den til landets største livssynsorganisasjonen.

Innvandrere, som SSB definerer som de som er født utenfor landet og deres barn, selv om barna er født i Norge, utgjør majoriteten av medlemmene i trossamfunn utenom Den norske kirke. Innvandrere fra Polen, Litauen, Latvia og Filippinene har ført til en økning i antall katolikker, mens de fra land herunder Syria, Bosnia-Hercegovina, Pakistan, Irak, Afghanistan og Somalia har økt størrelsen til det muslimske miljøetKatolikker og muslimer har generelt større representasjon i byer enn på landsbygda. Muslimer er lokalisert i hele landet, men hovedsakelig i OsloregionenDe fleste medlemmer av det jødiske samfunnet er bosatt i eller i nærheten av byene Oslo og Trondheim.

Del II. Status vedrørende myndighetenes respekt for religionsfrihet 

Lovverket

Grunnloven fastslår at alle har rett til fri religionsutøvelse, og alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på like vilkår. Grunnloven fastlår og at Kongen skal til enhver tid vedkjenne seg den evangelisk-lutherske religionen», at «verdigrunnlaget skal forbli vår kristne og humanistiske arv, og at Den norske kirken skal forbli Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten. Videre spesifiserer Grunnloven individets rett til å velge eller bytte religion. Alle over 15 år har rett til å melde seg inn i eller ut av et trossamfunn. Foreldre har rett til å bestemme barnets religion før det fyller 15, men må ta hensyn til barnets synspunkter etter fylte 7 år, og må gi barnets synspunkter prioritet ved fylte 12 år. 

Straffeloven har straffebestemmelser, herunder bøter og fengsel i inntil seks måneder, for diskriminering på religiøst grunnlag og krenkende ytringer rettet mot noens tro eller mot medlemmer av trossamfunn

Staten gir lovregulert direkte økonomisk støtte til Den norske kirke gjennom årlig rammefinansiering  som skal dekke kostnadene til lønn, trygde- og pensjonsordninger for ansatte i Den norske kirke. Til forskjell fra tidligere år, har kommuner nå faset ut det meste av støtten til enkelte menigheter, selv om de fremdeles gir midler til kirken og noen ganger andre trossamfunn, for å drifte fasiliteter for felles-religiøse formål, for eksempel kommunale kirkegårder (som er åpne for allmennheten) og bevare offentlige parker og historiske kirker, katedraler og andre bygninger med kulturell verdi. 

Alle registrerte religions- og livssynsorganisasjoner kan søke om statsstøtte. Nesten 800 slike organisasjoner mottar statlig støtte, basert på antallet medlemmer i hver gruppe.

For å bli registrert må en tros- eller livssynsorganisasjon innmeldes til Fylkesmannen med organisasjonens tro og lære, aktiviteter, navn på styremedlemmer, gruppelederes navn og ansvarsområde, samt regler for driften, herunder hvem som kan bli medlem, stemmerett, fremgangsmåte for endring av vedtektene og oppløsning av organisasjonenOrganisasjoner registrerenasjonalt én gang i ett fylke, men rapporterer årlig medlemstall for hele landet. Dersom et trossamfunikke registrerer seg, mottar det ikke statsstøtte, men det legges ingen begrensninger på organisasjonens virksomhetI henhold til loven må livssynssamfunn, men ikke trossamfunn, ha minimum 500 medlemmer for å kvalifisere for statsstøtte. I henhold til loven kan ikke kirker ha barn under 15 år som registrerte medlemmer.

Offentlige skoler har et obligatorisk fag i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) fra første til tiende klasse. KRLE-faget undervises av offentlig ansatte lærere. Faget dekker verdensreligionene og ulike livssyn, og skal fremme toleranse og respekt for alle religiøse trosretninger og for ateismeInntil 50 prosent av KRLE-faget skal være viet til kristendommen. Elevene kan ikke velge bort dette faget. Det er ikke tillatt med religiøse seremonier i skolen, men skolene kan organisere religiøse utflukter, som deltakelse på julegudstjeneste ved den lokale statskirken. På foreldres forespørsel kan barn få fritak fra å delta eller utøve bestemte religiøse handlinger, for eksempel klassetur til en kirke. Foreldrene trenger ikke å oppgi noen grunn for slik anmodning om fritak. Elever kan søke om fri fra skolen for å feire visse religiøse høytider, for eksempel Eid eller den jødiske påskehøytiden, men det er ingen feiring eller overholdelse av disse høytidene på offentlige skoler. 

Loven forbyr klær som dekker mesteparten av eller hele ansiktet ved utdanningsinstitusjoner. Forbudet gjelder elever og lærere som bruker burkaer eller niqabs på skoler og barnehager.

Passforskrifter gjør det mulig for søkere å bruke religiøst hodeplagg i passfotografier så lenge søkernes ansikt og ører er synlige.

Politiet har ansvaret for å etterforske tilfeller av mulig kriminell diskriminering, herunder saker som involverer religion, som hatefulle forbrytelser. Likestillings- og diskrimineringsombudet, som er statsfinansiert men uavhengig, vurderer tilfeller av mulig ikke-kriminell diskriminering og trakassering, herunder saker som involverer religion.

Det er mulig å søke fullt fritak fra den obligatoriske førstegangstjenesten i militæret på religiøst grunnlag uten å måtte gjennomføre alternative tjeneste.

henhold til loven må dyr som skal slaktes, først boltes eller bedøves, noen som gjør de fleste former for tradisjonell kosher- og halal-slakting ulovlig. Halal– og kosher kjøtt kan importeres

Utenlandske religionsarbeidere er underlagt de samme krav til visum og arbeidstillatelse som andre utenlandske arbeidere. 

Landet er tilsluttet Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Myndighetenes praksis

I juni fremla regjeringen for Stortinget et revidert lovforslag for å regulere religiøse aktiviteter, som hadde vært til debatt siden 2017. Regjeringen reviderte forslaget med betydelig innspill fra Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Tidligere forslag ville krevat trossamfunn, ikke bare livssynsgrupper, skulle ha minst 500 registrerte for å kunne motta statsstøtte. Det reviderte forslaget vil etablere en terskel på 50 medlemmerog telle barn yngre enn 15 år, for alle tros- og livssynssamfunn for å motta statsstøtte. 

I henhold til vilkårene i det reviderte forslaget, vil regjeringen gi Den norske kirke et årlig tilskudd basert på antall medlemmer, identisk med formelen som blir brukt for alle andre registrerte tros- og livssynssamfunn. Det årlige tilskuddet per medlem vil være istedenfor rammefinansiering for alle kostnader til lønn, trygde og pensjonsordninger for de ansatte i Kirken. Regjeringen vil også gi tilleggsmidler til Den norske kirke for vedlikehold av kirkegårder og religiøse bygningerLovforslaget vil også legge begrensninger på hva slags krav myndighetene kan stille til et trossamfunn for å kunne motta statlige midler. Norsk Humanistforbund og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) uttalte at disse endringene vil gjøre det lettere for disse gruppene å kvalifisere seg for statsstøtte og at de svarte på bekymringene til deres medlemmer om at den forrige versjonen av lovforslaget kunne begrense deres autonomi, samt gi fordelsaktig finansiell behandling av Den norske kirke.

Parlamentet stemte ikke over loven ved årsslutt, men ifølge BFD og STL hadde lovforslaget bred støtte, og Stortinget ville sannsynligvis vedta den i 2020.

I mars avviste Høyesterett å høre en anke fra Den katolske kirke for å omgjøre kjennelser fra Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett som uttalte at Den katolske kirke hadde mottatt mer statsstøtte enn de hadde rett til fordi den hadde rapportert overdrevne medlemstall. Som følge av dette beordret retten Den katolske kirke å tilbakebetale staten 40 millioner kroner over en femårsperiode.

Regjeringen fortsatte å implementere sin handlingsplan for å motvirke antisemittisme, finansiere prosjekter utført av myndighetene; akademiske institusjoner; og Det mosaiske trossamfund (DMT), landets viktigste jødiske organisasjon. Handlingsplanen la vekt på datainnsamling, opplærings- og utdanningsprogrammer i skoler, forskning på antisemittisme, jødisk liv i landet og innsats for å ivareta jødisk kultur og arenaer. For eksempel finansierte regjeringen Dembra-programmet ved Holocaustsenteret, et uavhengig forsknings- og utdanningssenter tilknyttet Universitetet i Oslo, som utarbeidet en rekke digitale pedagogiske ressurser for å hjelpe skoler å lage programmer og planer for å undervise om og forebygge antisemittisme. I henhold til denne planen fortsatte også politimyndighetene å revidere sin opplæringsplan for å forbedre rapportering, behandling og etterforskning av religiøst motivert hatkriminalitet, og fortsatte å samle statistikk om hatkriminalitetderiblant antisemittiske hendelser.

I september beskrev regjeringen handlingsplanen mot antisemittisme som en suksess, og kunngjorde at den ville fornyes for ytterligere fem år fra 2021. Ledende frivillige organisasjoner som er involvert i religionsfrihet som Senteret mot rasisme (STL) og Amnesty International Norge støttet regjeringens beslutning om å forlenge planen, det samme gjorde Ervin Kohn, lederen for DMT. En av Holocaustsentrets ledende forskere sa at planens fornyelse var et bevis på at den hadde lyktes.

I august, etter en skyteepisode ved et islamsk senter i Bærum, kunngjorde regjeringen at den ville fremskynde implementeringen av en lignende plan for å motvirke anti-muslimske og innvandrerfiendtlige holdinger, som skulle lanseres i 2020. Kunnskapsdepartementet indikerte at mange av tilskuddene og programmene som ble utformet for å forebygge antisemittisme og hatefulle ytringer, kunne være modeller for å utvikle komponenter i handlingsplanen mot anti-muslimske holdninger. Medieoppslag siterte bred støtte for begge handlingsplaner på tvers av det politiske spekteret.

Regjeringen fortsatte implementeringen av en separat strategi for å bekjempe hatefulle ytringer. Strategien inneholdt elementer som tok for seg antisemittiske og anti-muslimske hatefulle ytringer ved hjelp av utdanningsprogrammer, støtte til tros og sivile samfunnsgrupper som fremmer religiøs toleranse, utvidet innsats for å oppmuntre ofre til å anmelde hatkriminalitet og mer målrettet rettslig innsats for å etterforske og straffeforfølge hatkriminalitet.

Politiet forbyr tjenestemenn- og kvinner å ha religiøse symboler, som religiøse hodeplagg, med politiuniformer. Andre uniformerte organisasjoner tillater bruk av religiøse hodeplagg. Forsvaret utstedte religiøse hodeplagg som kunne brukes i samsvar med militære klesforskrifter.

United Sikhs of Norway og Young Sikhs protesterte igjen mot passforskrifter som tillater bruk av religiøst hodeplagg i passfotografier, men krever at søkernes ører skal være synlige. Ifølge myndighetene bidrar kravet om synlig ører kravet til økt nøyaktighet ved bruk av ansiktsgjenkjenningsprogramvare og manuelle undersøkelser av fotografier. Sikh-representantene mente at synlige ører var unødvendige og  bare bidro til en ubetydelig forbedring av ansiktsgjenkjenning. De påpekte også at at ingen andre europeiske eller nordamerikanske stater bortsett fra Frankrike stilte dette kravet til religiøse minoriteter.

I januar brakte United Sikhs og Young Sikhs fotografikravet til FNs Menneskerettighetskomité med en sak som dreide seg om et avslag på en søknad om fornyelse av pass fra en sikh-mann som nektet å etterkomme forskriften. I et privat møte med statsminister Erna Solberg presset representanter for United Sikhs for en endring i forskriften og sendte senere et skriftlig forslag til regjeringen. Sikh-representanter beskrev møtet som “positivt.” Ved utgangen av året vurderte regjeringen fortsatt forslaget, og kravet om synlige ører var fortsatt gjeldene.

Kristne, muslimske og humanistiske kapelliner tjenestegjorde som offiserer i militæret. Religiøse og humanistiske grupper betalte selv for kapelliner ved sykehus og fengsler.

I juli publiserte et satirisk nettsted drevet av statsfinansierte NRK en antisemittisk animasjon med en nedsettende karikatur av en ortodoks jødisk mann som spilte Scrabble med en annen mann som hadde konstruert ordet jødesvin med sine brikker. Etter utbredt kritikk fra det jødiske miljøet og organisasjoner som STL og Senteret mot rasisme, fjernet NRK animasjonen fra nettstedet og ga en offentlig unnskyldning. 

I mars, etter en kriminell etterforskning, uttalte Riksadvokat Tor Aksel Busch at påtalemyndigheten ikke ville tiltale den norske rapperen Kaveh Kholardi, som flere jødiske organisasjoner hadde anmeldt i 2018 for å ha brukt uttrykket “[banneord] jøder” under en konsert. Busch sa at uttrykket som ble brukt, kunne anses som “legitim kritikk” av israelsk politikk. Kritikere påpekte Kholardi ikke hadde nevnt noen konkret politikk eller handlinger, og han hadde heller ikke nevnt “Israel” eller israelsk. Gruppen With Israel for Peace, en av de opprinnelige klagerne mot Kholardi, sa Buschs beslutning om ikke å tiltale var alarmerende fordi [han] finner tvetydighet der det ikke er noen.

Frivillige organisasjoner og trossamfunn samarbeidet med politi og andre offentlige etater for å legge til rette for økt rapportering av hatforbrytelser og samarbeid om offentlige utdanningstiltak for å motvirke diskriminering og bygge tillit mellom offentlige etater og religiøse og etniske minoritetssamfunn utsatt for diskriminering.

Synagogen i Oslo og DMT samarbeidet med politiet for å koordinere sikkerhet, finansiert av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, for synagogen og jødiske kulturminner, og fungerte som en bideledd mellom det jødiske samfunnet og politiet for å muliggjøre kontinuerlig rapportering og overvåking av hatforbrytelser.

The Muslim Dialogue Network (MDN) samarbeidet med politiet for å drive oppsøkende virkdomhet og utdanning for å oppmuntre muslimer, hvorav flere var del av innvandrermiljøer som ifølge MDN hadde mistillit til lovhåndhevelse, for å rapportere diskriminering og hatkriminalitet til myndighetene. Politi og sikkerhetstjenester ga ytterligere beskyttelse for moskeer etter skytingen på Christchurch-moskeen på New Zealand i mars. Myndighetene økte sikkerheten ytterligere etter skytingen på det islamske senteret i Bærum i august.

Senteret mot rasisme fortsatte å tilby opplæring og rådgivningstjenester for politiet om å avdekke, etterforske og rettsforfølge både rasemessige og religiøst motiverte hatforbrytelser. Politiet fortsatte å tildele personell for å støtte og koordinere denne innsatsen, inkludert å skaffe ressurser til å opprettholde etterforskere av hatkriminalitet i hvert av landets 12 politidistrikter.

Kripos fortsatte å drive et nettsted for å kontakte politiet angående hatkriminalitet og hatefulle ytringer, inkludert religiøst motiverte hendelser.

Den nasjonale KRLE-læreplanen fortsatte å inneholde en komponent om jødedom og undervisning om Holocaust. Kunnskapsdepartementet fullførte en gjennomgang av læreplanen i løpet av året og kunngjorde at Holocaust-utdanning skulle forbli i den. I tillegg fortsatte departementet å gi tilskudd til skoleprogrammer for å øke bevisstheten om antisemittisme og hatefulle ytringer, inkludert religiøst motiverte hatefulle ytringer. Regjeringen fortsatte også å finansiere en jødisk levesettsmodul, som la til rette for at unge jøder kunne snakkke med elever på videregående skole om jødedom og å være jødiske i landet. I mange tilfeller ble disse tilskuddene gitt som en del av regjeringens handlingsplan mot antisemittisme.

Skoler over hele landet markerer Holocaustdagen 27. januar. Regjeringen og lokale skoler fortsatte å støtte fritidsstudier som tok ungdomsskoleelever til nazi-konsentrasjonsleirer og andre steder for å lære om Holocaust. Turene, som vanligvis varte i tre til fem dager, ble primært organisert av to norske frivillige organisasjoner: Hvite Busser og Aktive Fredreiser. Regjeringen bevilget 15 millioner kroner til å støtte denne innsatsen, og skolene la også til rette for innsamlingsaktiviteter blant elevene. Ifølge de frivillige organisasjonene deltok cirka 15 000 norske studenter per år i disse programmene.

Landbruks- og matdepartementet fortsatte å frafalle importavgift for halal og kosher kjøtt, og ga veiledning om fremgangsmåten ved import for både de jødiske og de muslimske miljøene.

Fra januar overførte regjeringen ansvaret for religiøse saker og finansieringen av religiøse institusjoner fra Kulturdepartementet til BLD. Ifølge STL og BFD hadde overføringen en ubetydelig innvirkning på den daglige administrasjonen av religiøse forhold, siden saksbehandlerne som ble tildelt denne porteføljen ganske enkelt flyttet fra en organisasjon til en annen.

Statsstøtte til tros- og livssynsorganisasjoner fra både de nasjonale og kommunale myndighetene utgjorde omtrent milliarder kroner i løpet av året. Regjeringen sørget for cirka 2,5 milliarder kroner til Den norske kirke for lønn og driftsutgifter i løpet av året, inkludert for pensjoner og trygd for kirkeansatte og presteskap. BFD uttalte at tilskuddet til kirken ville fortsette på et høyt nivå for å dekke kostnadene for ansatte i kirken og pensjoner etter at de ansatte ble fjernet fra den statlige lønnsordningen etter kirkens separasjon fra staten i 2017. Regjeringen ga andre registrerte tros- og livssynsorganisasjoner tilsammen cirka 344 millioner kroner totalt eller 1300 kroner per registrerte medlem. Jesu Kristi Kirke fortsatte å være det eneste store trossamfunnet som valgte å takke nei til statlige midler på politisk grunnlag. Noen representanter fra disse gruppene, inkludert STL og Norsk Humanistforening, påpekte at størrelsen på tilskuddet til Den norske kirke ikke bare var basert på antall medlemmer, og at kirkens privilegerte forhold til staten fortsatte. Kritikken gjaldt særlig fortsatt statlig og kommunal finansiering for vedlikehold av kirkeeiendommer som kirkebygninger og kirkegårder, som andre trossamfunn må finansiere selv.

I samsvar med tidligere år ga BFD to millioner kroner til religiøse paraplyorganisasjoner som Norges Kristne Råd (500.000 kroner), MDN (500.000 kroner) og STL (én million kroner) blant annet for å fremme dialog og toleranse blant tros- og livssynsorganisasjoner.

Regjeringen fortsatte å finansiere workshops og andre intervensjonsprogrammer rettet mot utøvere som arbeider med grupper som religiøse minoriteter for å fremme deres økonomiske og sosiale integrering i samfunnet. Arbeidet fokuserte på ungdomsopplæring og å engasjere aktører i lokalsamfunn. For eksempel ga regjeringen økonomisk støtte til Forum for Integration and Dialogue, en frivillig organisasjon. Denne organisasjonen ble grunnlagt av Den muslimske union, og arbeidet for å integrere ungdom med ulik etnisk og religiøs bakgrunn og oppmuntre til positive forhold mellom forskjellige grupper i Kristiansand, en by i den sørlige delen av landet. Regjeringen finansierte også programmet Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger, som bidro med foredragsholdere, ressurser og opplæring for lærere som jobber med risiko-ungdom for å fremme disse målene.

Regjeringen er medlem av International Holocaust Remembrance Alliance.

Del III. Avsnitt III. Status vedrørende respekt i samfunnet for religionsfrihet 

I løpet av året mottok politiet 144 rapporter om hatforbrytelser på religiøst grunnlag, en økning på 28,6 prosent fra 2018 da det var 112 rapporter i samme kategori. Hatkriminalitet på religiøst grunnlag utgjorde 17 prosent av all hatkriminalitet som ble rapportert til politiet i 2018. Politiets statistikk oppgir ikke spesifikke eksempler på disse forbrytelsene eller detaljer om hvilke trossamfunn som ble utsatt for dem.

10. august, den første dagen av Eid al-Adha, bevæpnet med to hagler og én pistol, skjøt Philip Manshaus seg inn i et islamsk senter i Bærum, en forstad til Oslo. Da Manshaus kom inn i senteret var det tre eldre personer i moskeen, deriblant en pensjonert pakistansk militæroffiser som anholdt ham uten at det ble avfyrt noen skudd. Mannen som anholdt Manshaus, pådro seg lettere skader. Politiet pågrep Manshaus og startet en etterforskning, som fortsatte ved årets slutt. Også ved årets slutt forble Manshaus varetektsfengslet og var ikke formelt siktet. Myndighetene sa at saken hans sannsynligvis ville komme opp i retten i 2020. Før han reiste til senteret skjøt og drepte Manshaus stesøsteren sin. Ifølge politiet hadde Manshaus vært aktiv i nettfora for hvite høyreekstreme; han hyllet Vidkun Quisling, lederen av den nazistiske samarbeidsregjeringen under Den andre verdenskrig; og han var blitt inspirert av andre masseskytinger, deriblant ved en moské og Islamsk senter på New Zealand i mars og ved en synagoge i California i april. Statsminister Solberg og alle politiske partier i parlamentet fordømte Manshaus angrep, og politiske og religiøse ledere deltok i en felles markering for solidaritet med medlemmer av Al-Noor-senteret og landets muslimske miljøer dagen etter hendelsen. 

Holocaustsenteret og lederen for DMT rapporterte at antisemittisme forble utbredt blant høyreekstreme og venstrekstreme grupper. De sa også at grupper som anses som antisemittiske, og i mange tilfeller også anti-muslimer, som den nordiske motstandsbevegelsen (NRM), med anslagsvis 100-200 medlemmer i landet, var godt finansiert og opprettholdt en sterk digital tilstedeværelse. Ifølge det gravejournalistiske nettstedet Filter Nyheter, var Nordiske Styrka, en ny splinterfraksjon av NRM, også aktiv i landet.

Politi og frivillige organisasjoner som Holocaust-senteret, Institutt for forsvarsstudier, Amnesty International, DMT og Senter mot rasisme sa at religiøst motiverte hatefulle ytringer, særlig digitalt, forble utbredt. NRM, Document.no, Stop Islamization of Norway (SIAN, med 2500-3000 medlemmer), Resett.no og Vigrid var blant de mest aktive.

Politi og frivillige organisasjoner uttalte også at det var et lite, men aktivt mindretall av personer som deltok i nettforumer, meldingstavler og fora som 4chan, 8chan og EndChan, som jenvlig hadde antisemittisk og/eller antimuslimsk innhold. I november publiserte Filter Nyheter en artikkel som beskrev et aktivt nettfellesskap som rutinemessig forsterket og delte artikler og synspunkter fra antisemittiske, antimuslimske og anti-innvandring-kilder. Blant chatforumene som ble sitert i artikkelen var Iron March, hvis slagord er “Gas the Kikes! Race War Now! 14/88 Boots on the Ground,” som alt i alt refererer til gassing av jøder, rasekrig, og et nynazistisk slagord på én gang. Noen av deltakerne brukte ifølge artikkelforfattere direktemeldingsnettverk som Skype eller Telegram for å utvikle direkte koblinger til høyreekstreme organisasjoner, for eksempel Atomwaffen.

Som i tidligere år uttrykte DMT bekymring for hva de så på som fortsatt toleranse for antisemittiske uttrykk i nasjonale medier og uttalte at antisemittisme på nett økte igjen i løpet av året. De sa at  nettsteder drevet av SIAN, NRM og Document.no hadde en tendens til å støtte en ekstrem, høyreekstrem ideologi, inkludert antisemittiske og rasistiske stillinger tilknyttet nazistene.

Holocaust-senteret uttalte også at anti-muslimske organisasjoner som SIAN, Human Rights Service og Document.no igjen økte aktiviteten i løpet av året, blant annet ved å skrive artikler på nett eller i trykte medier. Holocaust-senteret uttalte at gruppene var relativt små, men opprettholdt en sterk og godt organisert tilstedeværelse på internett. I mange tilfeller var anti-muslimske og anti-innvandrer synspunkter tett knyttet sammen.

Ifølge medierapporter som siterte det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu, holdt Anna Bråten, leder for SIAN, i juni en tale i Drammen der hun sa at Islam ikke hadde noen plass i landet, og at alle Koraner må ødelegges. Bråten tok angivelig ut en Koran for å krenke den og kastet den på bakken da politiet grep inn for å stoppe henne. Politiet avsluttet arrangementet og beordret deltakerne å forlate lokalet. Bråten ble ikke siktet.

I juni ble Tore Tvedt, leder for Vigrid, dømt i Aust-Agder Tingrett for rasisme og hatefulle ytringer etter å ha sendt 1300 e-postmeldinger, for det meste i 2016, til skoler og barnehageinstitusjoner der han uttalte at skoler hjernevasket barn til tilbedere av jøder” og han refererte til jøder som “reptiler” og “parasitter” på sin blogg. Tvedt ble dømt til fengsel i 60 dager.

Den 2. november arrangerte den danske gruppen Scandza Forum, ofte karakterisert som antisemittisk og antimuslimsk, en konferanse i Oslo med flere amerikanske og europeiske foredragsholdere kjent for sine antisemittiske og antimuslimske synspunkter. Rett før hendelsen arresterte Politiets sikkerhetstjeneste en av de planlagte foredragsholderne, en amerikansk statsborger, med den begrunnelse at han var en utlending som kunne påvirke andre til å begå vold. Myndighetene deporterte ham to dager senere. Mannens advokat uttalte at han hadde til hensikt å  til søksmål for å få erstatning for ulovlig varetektsfengsling og brudd på ytringsfriheten. Politiet arresterte også 28 motdemonstranter som trosset politiets instruksjoner og forsøkte å storme konferansen.

Holocaustsenteret fortsatte å gjennomføre programmer om Holocaust og bekjempe antisemittisme, med økonomisk støtte fra staten. Senteret utviklet instruksjonsmateriell om toleranse for trosmangfold og distribuerte det til videregående skoler over hele landet. Senteret publiserte en rekke artikler og bøker med dokumentasjon om antisemittisme og forfølgelse av religiøse minoriteter over hele verden. Senteret drev et nettsted som ga en omfattende oversikt over antisemittisme. Dette nettstedet fungerte som et fundament for senterets utdanningsarbeid. Nettstedet inneholdt også videoer som ble brukt av skoler i antisemittisk arbeid. I tillegg fortsatte senteret å drive et museum og et bibliotek støttet av sin forskningsorganisasjon, og tilbø et bredt spekter av læringsmateriell, programmer, utstillinger og publikasjoner. I desember gjorde for eksempel senteret en digital historie om Holocaust tilgjengelig for skoler og barn. Senteret utviklet også et program for å synliggjøre viktigheten av Den internasjonale holocaustdagen og arrangerte en minneseremoni ved Oslo-monumentet for ofrene i Holocaust.

Holocaustsenteret fortsatte å spille en betydelig rolle i handlingsplanen mot antisemittisme ved å utvikle utdanningsmateriell og nettplattformer for Kunnskapsdepartementet og overvåke antisemittiske (og antimuslimske) holdninger i hele samfunnet. Den utførte forskning på det jødiske levesettet i landet og om antisemittisme i Skandinavia, religiøs ekstremisme og radikalisering, og hatkriminalitet, både på eget initiativ og på vegne av parlamentet og regjeringsdepartementene. Det ga råd til STL. Senterets ansatte uttalte seg ofte i media som juridiske, politiske eller historiske eksperter om Holocaust, antisemittisme, anti-muslimske holdninger, religiøse spørsmål og etnisk eller religiøs undertrykkelse og folkemord internasjonalt.

STL fortsatte å fremme dialog på tvers av trossamfunn ved å holde fellesmøter med alle medlemssamfunnene. Mandatet var å fremme likebehandling av trossamfunn og livssynssamfunn, samt respekt og forståelse blant alle individer og religioner og livssynssamfunn gjennom dialog. De fikk støtte fra staten, samt økonomiske og naturlige bidrag fra medlemsorganisasjonene. STL kunngjorde at de ville spille en koordinerende rolle i utviklingen av handlingsplanen mot anti-muslimske holdningerprimært for å bidra til innspill fra og deltakelse av muslimske organisasjoner.

Del IV. Amerikanske myndigheters politikk og engasjement

Ambassaden møtte representanter fra BFD som arbeidet med religionsspørsmål. Samtalene dreide seg i hovedsak om lovforslaget for religion, statsstøtten til tros- og livssynsorganisasjoner, og oppfatninger om finansiell fordelsbehandling av Den norske kirke. Ambassadeansatte møtte regelmessig Utenriksdepartementets spesialutsending for religionsfrihet. Ambassaderepresentanter møtte også representanter fra Justis- og beredskapsdepartementet for å drøfte arbeidet med å spore, etterforske og rettsforfølge hatkriminalitet på religiøst grunnlag. 

Ambassaden brukte sosiale medier for å hedre en rekke religiøse høytider feiret av ulike trosretninger i landet, og etter forsøket på masseskyting på det islamske senteret Al-Noor publiserte Ambassaden meldinger med kondolanse og støtte til det muslimske samfunnet.

Ambassadeansatte hadde kontakt med et bredt spekter av religiøse og sivile samfunnsgrupper for å diskutere religionsfrihet, integrering av minoritetsgrupper, livet som en religiøs person og deres innsats for å fremme religiøs toleranse i landet, så vel som deres bekymringer for diskriminering på religiøst grunnlag og oppfatninger av regjeringens favorisering av Den norske kirke. Disse gruppene inkluderte STL, DMT, MDN, Den katolske kirke, Den norske kirke, Jesu Kristi kirke, Islamic Community Center, Humanistforeningen, Amnesty International, Sikh og Uighurgrupper, og Holocaustsenteretog andre.