2022 REPORT ON INTERNATIONAL RELIGIOUS FREEDOM (NORSK)
Oversettelse fra engelsk
INTERNASJONAL RAPPORT OM RELIGIONSFRIHET NORGE 2022
Sammendrag
Grunnloven forbyr diskriminering på religiøst grunnlag og verner om retten til selv å velge, praktisere eller endre tro eller livssyn (ikke-religiøs livsanskuelse). Den erklærer Den norske kirke som landets folkekirke.
Myndighetene fortsatte implementeringen av handlingsplanen 2021–2023 for bekjempelse av antisemittisme, særlig hatefulle ytringer, og en handlingsplan for bekjempelse av anti-islamske holdninger. Myndighetene gir fortsatt økonomisk støtte til interreligiøs dialog.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) holdt flere folkemøter i løpet av året i ulike byer, og disse fikk bred medieoppmerksomhet og tiltrakk seg ofte motdemonstranter.
Ansatte ved den amerikanske ambassaden holdt møter med Barne- og familiedepartementet for å diskutere loven og statsstøtte til tros- og livssynsorganisasjoner. Ambassadepersonell har også drøftet myndighetenes arbeid for å rettsforfølge hatkriminalitet på religiøst grunnlag og fremme religionsfrihet med representanter for Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Representanter fra ambassaden holdt flere møter med personer fra ikke-statlige organisasjoner, religiøse minoritetsgrupper og livssynsorganisasjoner, herunder kristne, muslimer, jøder, hinduer, buddhister og humanister, for å diskutere spørsmål som religionsfrihet og toleranse samt integrering av minoritetsgrupper i samfunnet. Ambassaden har jevnlig brukt sosiale medier til å dele budskap om religiøs toleranse og for å markere religiøse høytider og arrangementer.
Punkt I. Religionsdemografi
Amerikanske myndigheter anslår at Norge har 5,6 millioner innbyggere (anslag midtveis i 2022). Ifølge Statistisk Sentralbyrå tilhører 65 prosent av befolkningen (tall fra juni 2022) Den norske kirke, en evangelisk luthersk trosretning, noe som er en nedgang på 4,9 prosentpoeng i løpet av de siste tre årene.
Statistisk Sentralbyrå vurderer medlemskap i religiøse grupper ut fra registrering, alder og deltakelse og rapporterer at ca. 13 prosent av befolkningen (anslag per september 2022) er registrert som medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke, mens 6,9 prosent tilhører andre kristne trosretninger, der den romersk-katolske kirken er den største med 3 prosent, og 3,1 prosent er muslimer. I landet er det registrert ca. 22 000 buddhister, 12 600 hinduer, 4 300 sikher og 740 jøder. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har rundt 4600 medlemmer.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå deltar ca. 2 prosent av befolkningen i livssynsorganisasjoner. Human-Etisk Forbund har rundt 130 000 registrerte medlemmer og er dermed den største livssynsorganisasjonen i landet.
Innvandrere, som Statistisk Sentralbyrå definerer som personer født utenfor Norge og barna deres, også om de er født i landet, utgjør størstedelen av medlemmene av religiøse grupper utenfor Den norske kirke. Innvandring fra de hovedsakelig katolske landene Polen, Litauen og Filippinene har gitt en økning i antallet katolikker i landet, mens innvandring fra Syria, Bosnia-Hercegovina, Pakistan, Irak, Afghanistan og Somalia har gitt en økning i antallet muslimer. Ved utgangen av året hadde ca. 34 000 ukrainske flyktninger kommet til landet. Det foreligger ingen anslag for denne gruppens religionstilhørighet, men ca. to tredeler av den ukrainske befolkningen er ortodokse kristne. Både katolikker og muslimer har større representasjon i byene enn på landet. Rundt 30 prosent av innbyggerne i Oslo er innvandrere i henhold til Statistisk sentralbyrås definisjon. Muslimene er bosatt over hele landet, men er konsentrert om Oslo-området. De fleste jødene er bosatt i eller i nærheten av Oslo og Trondheim.
Del II. Status vedrørende myndighetenes respekt for religionsfrihet
Lovverket
Grunnloven sier at alle har rett til fri religionsutøvelse, og alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje. Grunnloven sier også følgende: «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion», «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv» og «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten». Videre spesifiserer Grunnloven individets rett til å velge eller endre trosretning eller livssyn. Alle over 15 år har rett til å melde seg inn i eller ut av et tros- eller livssynssamfunn. Foreldre har rett til å bestemme barnets tros- eller livssynssamfunn før det fyller 15, men må ta hensyn til barnets synspunkter etter fylte syv år, og må gi barnets synspunkter prioritet ved fylte 12 år.
Straffeloven har straffebestemmelser, herunder bøter og fengsel i inntil seks måneder, for diskriminering på grunnlag av tro eller livssyn, eller for hatefulle ytringer rettet mot troende eller medlemmer av religiøse grupper.
Etter loven skal staten og kommunene yte direkte økonomisk støtte til Den norske kirke. Staten gir et årlig tilskudd som dekker utgifter til lønn, ytelser og pensjon for kirkens ansatte. Staten kan gi tilleggsstøtte til andre prosjekter. Etter loven sørger kommunene for delvis økonomisk støtte til vedlikehold av Den norske kirkes eiendommer, for eksempel kirkebygg og gravlunder, noe andre trossamfunn må finansiere selv.
Alle registrerte tros- og livssynsorganisasjoner kan søke om økonomisk støtte fra staten. Staten betaler tilskudd til 736 slike organisasjoner basert på deres medlemstall i 2022 i forhold til antall medlemmer i Den norske kirke.
Ifølge trossamfunnsloven kan tros- og livssynsorganisasjoner med minst 50 registrerte medlemmer søke om statsstøtte, en nedgang fra det tidligere kravet om 500 medlemmer. Tros- og livssynsorganisasjoner må årlig rapportere om aktiviteter, tilbud til barn og unge, hvordan statsstøtten er benyttet, forvaltning av ekteskapsloven og likestilling mellom kjønnene, samt om eventuelle midler som er mottatt fra utlandet. I henhold til loven kan staten avslå søknader om tilskudd fra organisasjoner som mottar bidrag fra fremmede stater som ikke respekterer «retten til tros- og livssynsfrihet». Loven gir ingen nærmere tolkning av hva en stat som ikke respekterer tros- og livssynsfrihet er, og myndighetene offentliggjør ingen liste over slike land. Statsstøtte til tros- og livssynsorganisasjoner godkjennes på fylkesnivå.
Staten gir også fortsatt Den norske kirke et årlig tilskudd som dekker alle utgifter til lønn, goder og pensjon for kirkens ansatte. Staten skal gi tilleggsstøtte til kirken til vedlikehold av gravlunder og kirkebygg, i tillegg til eventuell støtte fra kommunene.
En tros- eller livssynsorganisasjon som ønsker å registrere seg, må varsle myndighetene og presentere organisasjonens tro og lære, aktiviteter, navn på styremedlemmer, gruppelederes navn og ansvarsområder, samt regler for driften – herunder hvem som kan bli medlem – stemmeretter, fremgangsmåte for endring av vedtektene og oppløsning av organisasjonen. Organisasjonene må rapportere inn sine medlemstall en gang i året. Dersom et trossamfunn ikke registrerer seg, vil det ikke motta statsstøtte.
Offentlige skoler har et obligatorisk fag i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) i første til tiende klasse. KRLE-faget undervises av lærere som er ansatt av det offentlige og dekker verdensreligionene og ulike livssyn og skal fremme toleranse og respekt for alle trosretninger og for ateisme. Elevene kan ikke velge bort dette faget. Det er ikke tillatt med religiøse seremonier i skolen, men skolene kan organisere religiøse utflukter, som deltakelse på julegudstjeneste i en lokal kirke tilknyttet Den norske kirke. Foreldre kan be barna fritatt fra deltakelse i eller utøvelse av bestemte handlinger knyttet til religion, for eksempel klassetur til en kirke. Foreldrene trenger ikke å oppgi noen grunn for slik anmodning om fritak. Elevene kan be seg fri for å feire visse religiøse høytider, som id eller pesach, men den offentlige skolen har ingen feiring eller markering av slike høytider.
Medlemmer av religiøse minoritetsgrupper må hvert år søke om permisjon fra jobben for å feire religiøse høytider, mens mange kristne religiøse høytider er offentlige fridager. Trossamfunnsloven (2021) pålegger arbeidsgivere å gi ansatte to fridager i året for å feire religiøse høytider. I henhold til arbeidsmiljøloven kan arbeidsgivere nekte ytterligere fridager, selv om disse dagene blir jobbet inn i løpet av andre ferier. Det Mosaiske Trossamfund (DMT), som er landets største jødiske organisasjon, kommenterte at det er forbudt å utføre arbeid på 13 jødiske høytidsdager, og at jødiske ansatte i henhold til arbeidsmiljøloven kunne bli tvunget til å komme på jobb eller måtte ta følgene, herunder å bli vurdert med tanke på tjenesteforsømmelse.
Ved utdanningsinstitusjoner er det forbudt å bære klær som tildekker hele eller mesteparten av ansiktet. Loven gjelder elever og lærere og forbyr bruk av burka eller nikab på skoler og i barnehager.
En lov mot hatkriminalitet straffer visse uttrykk for respektløshet for troende, herunder ytringer som har til hensikt å true eller håne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt. Politiet har ansvar for å etterforske straffesaker som gjelder diskriminering, herunder saker som involverer religion, som for eksempel hatkriminalitet. Den statsfinansierte, men uavhengige Diskrimineringsnemnda vurderer saker som gjelder ikke-straffbar diskriminering og trakassering, herunder saker som gjelder religion.
Det er mulig å søke om fullt fritak fra den obligatoriske førstegangstjenesten i militæret på religiøst grunnlag, uten at det er nødvendig å gjennomføre noen annen form for tjeneste.
Ifølge loven må dyr som skal slaktes, først boltes eller bedøves, noe som gjør det meste av tradisjonell kosher- og halalslakting ulovlig. Halalkjøtt og kosherkjøtt må derfor importeres. Landbruks- og matdepartementet har rutinemessig gitt fritak for importavgift på halal- og kosherkjøtt og gitt veiledning om fremgangsmåte for import til jødiske og muslimske miljøer.
Landet er tilsluttet Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Myndighetenes praksis
Organisasjoner kritiserte i 2021 myndighetene for å forskjellsbehandle ulike tros- og livssynsgrupper med hensyn til koronarestriksjoner, herunder begrensninger på forsamlingstørrelse og sitteplasser samt forbud mot gravferder ved krematorier, samtidig som dette ble tillatt i kirkene, med begrensninger. Pandemirestriksjonene om reising over kommunegrensene for å utføre geistlige og andre profesjonelle plikter gjaldt ikke for prester i Den norske kirke, og kirken mottok statsstøtte for økonomiske tap som følge av pandemien i 2021, mens andre tros- og livssynssamfunn ikke mottok slik støtte. I februar fjernet myndighetene de resterende koronarestriksjonene og satte dermed strek for restriksjonenes innvirkning på religionsutøvelse.
Myndighetene fortsatte å gjennomføre tiltak i henhold til handlingsplanen mot antisemittisme, og videreførte også økonomisk støtte til tilknyttede prosjekter i regi av offentlige etater, akademiske institusjoner og Det Mosaiske Trossamfund. Planen legger vekt på datainnsamling, opplærings- og opplysningsprogrammer i skolen, forskning på antisemittisme og jødisk levevis i landet og på arbeidet med å verne om den jødiske kulturen. For eksempel bevilget myndighetene 12,5 millioner kroner til Dembra-programmet, som gir lærere opplæring i bevisstgjøring om og forebygging og bekjempelse av antisemittisme, fordommer, diskriminering og trakassering av minoriteter i skolen. Dembra-programmet koordineres av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), som er et uavhengig forsknings- og utdanningssenter knyttet til Universitetet i Oslo. Gjennom året gjennomførte myndighetene tiltak fra handlingsplanen for å bekjempe diskriminering og hat mot muslimer. Planen omfatter 18 tiltak som fokuserer på forskning og utdanning, dialog på tvers av religiøse grupper og polititiltak som registrering av hatkriminalitet mot muslimer som en egen kategori i kriminalitetsstatistikken. Planen beskriver også en ny støtteordning for sikkerhetstiltak for tros- og livssynssamfunn. Myndighetene arrangerte et årlig forum for offentlige tjenestepersoner om antimuslimske holdninger der statsministeren og representanter for muslimske miljøer deltok.
Justis- og beredskapsdepartementet videreførte tilskuddet på 5 millioner kroner for å øke den fysiske sikkerheten for tros- og livssynssamfunn som oppfattes som mulige mål i PSTs årlige trusselvurdering. Tilskuddet administreres av Politidirektoratet.
Myndighetene fortsatte gjennomføringen av tiltak fra sin Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-23.
Politiet forbyr fremdeles bruk av religiøse symboler sammen med politiuniformen, herunder religiøse hodeplagg. Andre uniformerte organisasjoner tillater bruk av religiøse hodeplagg. Militæret har enkelte religiøse hodeplagg som er i samsvar med reglene for militære antrekk.
Feltprester, feltimamer og felthumanister tjenestegjør som offiserer i militæret. Religiøse og humanistiske grupper stiller for egen regning med livssynsarbeidere ved sykehus, universiteter og fengsler.
Med økonomisk støtte fra Kommunal- og distriktsdepartementet samarbeider synagogen i Oslo og Det Mosaiske Trossamfund med politiet i Oslo for å øke sikkerheten rundt jødiske minnesmerker og synagogen i Oslo. Synagogen fungerer også som mellomledd mellom Det Mosaiske Trossamfund og politiet for å legge til rette for rask rapportering og overvåking av hatkriminalitet
Antirasistisk Senter tilbyr politiet opplæring og rådgivning for å kunne oppdage, etterforske og rettsforfølge rasistisk og religiøst motivert hatkriminalitet. Politiet setter av mannskap til å støtte og koordinere dette arbeidet, herunder ressurser til hatkriminalitetsetterforskere ved hvert av landets tolv politidistrikter.
Kripos – den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet – har en nettside hvor publikum kan kontakte politiet for å rapportere om hatkriminalitet og hatefulle ytringer, herunder religiøst motiverte hendelser.
Det nasjonale pensumet i KRLE tar også for seg jødedommen og holocaust. Videre gir Kunnskapsdepartementet støtte til skoleprogrammer for å øke bevisstheten omkring antisemittisme og hatefulle ytringer, også religiøst motivert hatretorikk. Myndighetene ga fortsatt støtte til Jødiske veivisere, et program der unge voksne jøder snakker med elever i den videregående skolen om teorier og prinsipper i jødedommen og det å være jøde i Norge. I mange tilfeller bevilget myndighetene denne støtten som del av sin handlingsplan mot antisemittisme.
Skoler over hele landet markerte Holocaustdagen 27. januar (globalt også kjent som Den internasjonale holocaustdagen). Regjeringen tildelte 15,5 millioner kroner i støtte til programmer utenom pensum der ungdomsskoleelever fikk reise til nazistenes konsentrasjonsleirer og andre steder på en tredagerstur for at de skulle lære om holocaust. De to frivillige organisasjonene som har primæransvaret for disse programmene, Hvite Busser og Aktive Fredsreiser, har delt ut undervisningsmateriell, dekket inngangspenger, guidede omvisninger og utgifter til turguide for elever som har hatt dagsturer. Skolene har også tilrettelagt for innsamling av midler blant elevene.
Statsstøtte til tros- og livssynsorganisasjoner beløp seg til ca. fem milliarder kroner for året. Regjeringen ga ca. 2,434 milliarder kroner, eller 131 kroner per medlem, til Den norske kirke til lønn og driftsutgifter i løpet av året, medregnet pensjoner og ytelser til ansatte og prester i kirken. Myndighetene ga andre registrerte tros- og livssynssamfunn ca. 942 millioner kroner totalt, eller 1350 kroner per registrerte medlem. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige var fortsatt det eneste større trossamfunnet som valgte å avstå fra statsstøtte.
Etter den nye loven kommer all støtte til tros- og livssynssamfunn fra staten. Den norske kirke mottok imidlertid tilleggsstøtte fra kommunene til vedlikehold av kirkens eiendommer, for eksempel kirkebygg og gravlunder, noe andre trossamfunn må finansiere selv. Human-Etisk Forbund gjentok sin kritikk av denne praksisen og sa at vedlikehold av eiendommer burde være et kommunalt ansvar for å sikre likebehandling.
Barne- og familiedepartementet og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) erkjente at enkelte begrensninger og registreringskrav er til hinder for at mindre organisasjoner kan registrere seg for statsstøtte. De fleste tros- og livsynsorganisasjonene registrerte seg og mottok statsstøtte. Støtten ble kanalisert gjennom kommunen der den enkelte organisasjon er registrert. STL og Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet uttrykte bekymring for at statens mulighet til å godkjenne eller nekte økonomisk støtte til en organisasjon ut fra en gjennomgang av organisasjonens søknad eller en vurdering av gruppens religiøse praksis, gjorde det mulig for staten å påvirke en organisasjons religiøse tro eller praksis.
I januar avslo Statsforvalteren i Oslo og Viken søknaden om økonomisk støtte for 2021 fra Jehovas Vitner etter en vurdering av trossamfunnets religiøse praksis, til tross for at gruppen hadde mottatt statsstøtte de foregående 30 årene. Avgjørelsen var ifølge en rapport fra Jehovas Vitner basert på gruppens praksis med «utstøtelse». Jehovas Vitner anket avgjørelsen til Barne- og familiedepartementet, som i oktober kunngjorde at de opprettholdt statsforvalterens avgjørelse. Jehovas vitners praksis var også gjenstand for en høyt profilert rettssak der et tidligere medlem ikke fikk ha kontakt med sine barn når de deltok på gudstjeneste eller kirkelige arrangementer sammen med den andre forelderen, da de fremdeles var medlemmer av trossamfunnet etter at hun ble ekskludert. I mai fastslo Høyesterett at trossamfunnsloven tillater at trossamfunn kan ta slike avgjørelser om medlemskap, og domstolen tilsidesatte ikke eksklusjonen. I sin dom sa retten at religionsfrihet ikke gir noen rett til å bli eller forbli medlem av et bestemt trossamfunn. I oktober uttalte Jehovas Vitner at statsforvalteren hadde informert dem om at de risikerte å miste registreringen som trossamfunn, og at statsforvalteren hadde gitt dem frist til desember med å «rette opp i forholdene», men opplyste ikke om hvilke endringer som var forventet. Statsforvalteren hadde ved årets utgang ikke endret registreringsstatusen for Jehovas Vitner.
I juni kunngjorde statsministeren at regjeringen vil forby «konverteringsterapi» (terapi som skal endre en persons seksuelle legning eller kjønnsidentitet) som del av en handlingsplan med fokus på å forbedre livene til lesbiske, homofile, biseksuelle, transkjønnede, skeive og intersexpersoner. Det ble imidlertid ikke rapportert om tilfeller der konverteringsterapi har vært praktisert. Lovforslaget ble sendt ut på offentlig høring til slutten av oktober, for fremleggelse til votering i Stortinget våren 2023. I oktober sendte Norsk katolsk bisperåd ut en uttalelse med protest mot lovforslaget under henvisning til at det ville begrense religionsfriheten. I bisperådets brev heter det at i henhold til lovforslaget kan «… bønn, forbønnshandlinger eller annen religiøs praksis» bli potensielt straffbare handlinger. Jehovas Vitner protesterte også mot forslaget og viste i sin årsmelding til at lovforslaget også kunne brukes om ting som ble sagt uten tvang under sjelesorg og bønn.
Over statsbudsjettet ble det gitt 74 millioner kroner i støtte til Den norske kirkes bygg og 15,77 millioner kroner til religiøse dialog- og paraplyorganisasjoner, som for eksempel Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd, Buddhistforbundet og Muslims Dialognettverk, for å fremme dialog og toleranse mellom tros- og livssynsorganisasjoner.
Myndighetene gir fortsatt økonomisk støtte til workshops og andre intervensjonsprogrammer rettet mot religiøse ledere som jobber med religiøse minoriteter, for å fremme deres økonomiske og sosiale integrering i samfunnet. Arbeidet fokuserer på opplæring av ungdommer og involvering av berørte parter i lokalmiljøet.
En ny lov som ble fremmet av den forrige regjeringen, vil forby religionsutøvelse i skolen, for eksempel deltakelse på skolegudstjenester. Ifølge loven kan elevene be om fritak fra forbudet for frivillig deltakelse i religionsutøvelse i skolesammenheng. Skolene vil fortsatt undervise i religion og livssyn som del av det ordinære pensumet. En offentlig høring om loven ble avsluttet i oktober, og regjeringen gikk nærmere gjennom loven før den etter planen skulle legges frem for Stortinget våren 2023, der den må gjennom to voteringsrunder før den blir innført. Hvis loven blir godkjent, vil den bli innført i løpet av høstsemesteret 2024. Det var ingen stor motstand mot loven fra religiøse grupper.
Norge er medlem av International Holocaust Remembrance Alliance.
Del III. Status vedrørende samfunnets respekt for religionsfrihet
HL-senteret, Antirasistisk Senter og Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet meldte om en økning i religiøst motiverte hatefulle ytringer i løpet av året, særlig på nett. Den nordiske motstandsbevegelsens (DNM), SIAN, Vigrid og nettstedene Document.no og Steigan.no var blant de mest aktive organisasjonene som bidro til denne økningen, ifølge representanter for HL-senteret, Antirasistisk Senter og det muslimske miljøet. HL-senteret rapporterte at det venstrenasjonalistiske nettstedet Steigan.no, som har koplinger til Rødt, publiserte Ukraina-kritiske artikler med et antisemittisk budskap. Muslimsk Dialognettverk (MDN) sa at innvandringsfiendtlig retorikk fra Liberalistene gjør livet vanskeligere for muslimer og innvandrere i landet. MDN viste til en økning i denne typen retorikk, etterfulgt av hatefulle ytringer og trakassering, etter store nyhetsoppslag.
Politiet brukte tipstelefoner til å overvåke hatefulle ytringer på nettet. Politiet oppga bevisstgjøringskampanjer rettet mot publikum og innad i politiet som suksessfaktorer for økt rapportering av hatkriminalitet fra ofre og fra allmennheten.
Flere organisasjoner, blant andre SIAN, Human Rights Service (HRS) og Document.no la ut antimuslimske artikler på nett eller i trykte medier. HL-senteret sa at gruppene var forholdsvis små, men hadde en sterk og godt organisert tilstedeværelse på internett. Forskere fra Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo rapporterte at det i mange tilfeller var en tett forbindelse mellom antimuslimske og innvandringskritiske synspunkter. SIAN holdt flere muslimfiendtlige folkemøter i ulike byer, også med koranbrenning. Folkemøtene fikk mye medieoppmerksomhet og tiltrakk seg ofte store grupper av motdemonstranter. 1. juli arrangerte SIAN koranbrenning foran en moské og en politistasjon. Lederen for SIAN var innblandet i en bilkollisjon like etter arrangementet, og ved utgangen av året var hendelsen fremdeles under politietterforskning.
Myndighetene ga ikke statsstøtte til Human Rights Service i nasjonalbudsjettet for 2022. Den ikke-statlige organisasjonen beskriver seg selv som islamkritisk, men Antirasistisk Senter beskriver den som «islamofobisk». HRS har mottatt årlig støtte over statsbudsjettet siden 2002.
Nettsiden til DMT gir informasjon både på ukrainsk og russisk til hjelp for innvandrere fra Ukraina.
HL-senteret kjører programmer om holocaust og bekjempelse av antisemittisme, med økonomisk støtte fra staten. Senteret forsket på antisemittisme og antimuslimske holdninger i landet og ga ut en rapport om sine funn i desember. Rapporten viste en nedgang i antisemittiske holdninger over tid, men at antisemittiske holdninger og angrep likevel hadde vist en liten økning totalt sett siden 2017. Én av ti som svarte på en spørreundersøkelse, mente at vold mot jøder kan forsvares, mens på spørsmål om antimuslimske holdninger svarte nesten 50 prosent at muslimene er skyld i hetsen som rettes mot dem. DMT sa at rapporten demonstrerer antisemittiske holdninger som ligger til grunn for synet på konflikten mellom israelere og palestinere. 32,8 prosent av respondentene var litt eller helt enige i påstanden «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig». I en sammenligning med resultatene fra 2017-rapporten uttalte senteret følgende: «I kontrast til den målte nedgangen i negative holdninger opplever minoritetene selv en negativ utvikling. En høyere andel i begge utvalg rapporterer om negative erfaringer og det er flere enn i 2017 som svarer at de noen ganger skjuler sin religiøse tilhørighet i frykt for negative holdninger. Det er en større andel i det muslimske utvalget som har negative opplevelser, men det er en langt høyere andel blant jødene som skjuler sin religiøse tilhørighet.» Senteret rapporterte at jødene i større grad følte seg truet.
Senteret har utarbeidet undervisningsmateriell om viktigheten av toleranse for religiøst mangfold som deles ut til videregående skoler over hele landet. Det har forsket på forbindelsen mellom antisemittisme, muslimfiendtlighet og rasisme. HL-senteret fortsatte å publisere artikler som dokumenterer antisemittisme og forfølgelse av religiøse minoriteter i hele verden, også hvordan høyreekstreme medier bruker profesjonelt produsert innhold, særlig på sosiale medier, til å spre «usiviliserte» nyheter med et antisemittisk og muslimfiendtlig budskap. Senteret driver en nettside som gir en omfattende oversikt over den antisemittiske trusselen, og den er utgangspunktet for senterets opplysningsarbeid. HL-senteret har også gjennomgått lærebøker som brukes i den offentlige skolen med tanke på antisemittisk innhold. Senteret driver også et museum og bibliotek som støttes av senterets forskningsorganisasjon, og som tilbyr en lang rekke undervisningsmateriell, programmer, utstillinger og publikasjoner. I november sponset og organiserte senteret en minneseremoni ved monumentet over holocaustofre i Oslo, i samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund.
HL-senteret spiller stadig en viktig rolle med hensyn til å støtte myndighetenes Handlingsplan mot antisemittisme gjennom utarbeidelse av undervisningsmateriell og nettbaserte plattformer for Kunnskapsdepartementet og gjennom overvåkning av både antisemittiske og antimuslimske holdninger i samfunnet. Senteret har forsket på jødisk levevis i Norge og på religiøs ekstremisme, radikalisering og hatkriminalitet, herunder trender i Skandinavia, både på eget initiativ og på vegne av Stortinget og departementene.
Religiøse sentre under Muslims Dialognettverk (MDN), herunder Islamsk Kultursenter og Rabita-moskeen, deltok aktivt i bekjempelsen av muslimfiendtlige holdninger gjennom dialog med myndighetene og hjelpeprogrammer. Ungdommer i Stifinner-programmet ved moskeen besøkte skoler rundt om i landet og brakte elever i kontakt med muslimsk ungdom – noen ganger for første gang – for å bygge broer og bekjempe stereotypier.
Moskeene hadde en rutine med å låse dørene til visse tider og hyret inn væpnede vakter som reaksjon på sikkerhetstrusler. Muslimske representanter rapporterte at disse begrensningene hindret medlemmene full adgang til moskeen for å be eller fritt utøve sin religion.
Det muslimske miljøet bemerket at trossamfunnenes agenda og fokus blir påvirket av den økonomiske støtten de mottar og uttalte at solid økonomisk støtte til moskeer fra konservative organisasjoner fører til mer konservativ politikk og retorikk.
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) fremmer interreligiøs dialog gjennom å holde fellesmøter med alle sine medlemsorganisasjoner, noe som avspeiler rådets mandat til å fremme likebehandling av tros- og livssynssamfunn og respekt og forståelse blant alle mennesker og tros- og livssynssamfunn gjennom dialog. STL mottar statsstøtte, i tillegg til økonomiske tilskudd og naturalytelser fra sine medlemsorganisasjoner.
Del IV. Amerikanske myndigheters politikk
Ansatte ved den amerikanske ambassaden holdt møter med representanter for Barne- og familiedepartementet som jobber med religionsspørsmål for å diskutere trossamfunnsloven og statsstøtte til tros- og livssynsorganisasjoner. De har også hatt møter med representanter fra både Justis- og beredskapsdepartementet, Utenriksdepartementet og Likestillingsombudet for å drøfte tiltak for å oppdage, etterforske og rettsforfølge hatkriminalitet på religiøst grunnlag.
Ambassadøren arrangerte en interreligiøs dialog med ledere av tros- og livsynsorganisasjoner fra det buddhistiske, kristne, hinduistiske, jødiske og muslimske miljøet samt representanter for STL. Dialogen ga rom for åpen diskusjon om forholdene for religionsfrihet i landet og om problematiske spørsmål trossamfunn står overfor, herunder den stadig sterkere rollen sosiale medier spiller med hensyn til hatefulle ytringer og utfordringene med å ha en sivilisert dialog i store deler av det sekulære samfunnet.
Ambassadepersonell kontaktet en lang rekke religiøse grupper og sivilsamfunnsorganisasjoner for å diskutere religionsfrihet, integrering av minoritetsgrupper, livet som troende og tiltak for å fremme toleranse for alle religiøse grupper i Norge, samt deres bekymringer knyttet til religiøs diskriminering og oppfatninger av myndighetenes favorisering av Den norske kirke. Blant disse gruppene finner vi Den norske kirke, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Muslimsk Dialognettverk, Den katolske kirke, Islamsk Kultursenter, Human-Etisk Forbund, Det Mosaiske Trossamfund (DMT), Rabita-moskeen, Sanatan Mandir Sabha Hindu-tempelet, Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet, Amnesty International, Buddhistforbundet, Minotenk, Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, Den amerikanske lutherske menighet, representanter for uighurmuslimene samt religionsforskere og historikere ved Det teologiske fakultet og C-REX ved Universitetet i Oslo.
Ambassaden brukte sosiale medier til å markere flere religiøse høytider som feires av ulike trossamfunn i Norge, herunder påske, pesach og ramadan, samt minnemarkeringer for Den internasjonale Holocaustdagen.