2022 Human Rights Report
NORGE 2022 MENNESKERETTIGHETSRAPPORT
SAMMENDRAG
Norge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt kongedømme. Regjeringsmakten består av statsministeren, regjeringen og nasjonalforsamlingen (Stortinget) med 169 representanter, som velges for fire år. Stortinget kan ikke oppløses. Kongen velger vanligvis lederen av flertallspartiet eller en flertallskoalisjon til statsminister med godkjenning fra Stortinget. Ifølge observatører foregikk stortingsvalget i september 2021 hvor mange partier var representert, på fritt og rettferdig grunnlag.
Den nasjonale politistyrken har hovedansvaret for intern sikkerhet. Politiet kan be militæret om hjelp i nødssituasjoner. I slike tilfeller jobber militæret under politiets kommando. Politidirektoratet, som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet, har overoppsyn med politiet. Sivile myndigheter har effektiv kontroll over politistyrken. Politifolk begikk ikke maktmisbruk.
Menneskerettighetssaker av betydning omfattet blant annet rapporter om lovbrudd i form av vold mot lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive eller intersexpersoner, samt de verste former for barnearbeid.
Myndighetene har gode mekanismer for å identifisere og straffe embetspersoner som gjør seg skyldig i maktmisbruk eller korrupsjon.
Punkt 1. Respekt for personlig integritet
a. Vilkårlig dødsstraff og andre ulovlige eller politisk motiverte drap
Det er ikke meldt om tilfeller der myndighetene eller representanter for myndighetene har begått vilkårlige eller ulovlige drap.
b. Forsvinning
Det er ikke rapportert om forsvinninger, verken i regi av eller på vegne av myndighetene.
c. Tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
Slik praksis er forbudt etter Grunnloven og lovgivningen for øvrig, og det er ikke rapportert om at myndighetspersoner har begått slike handlinger.
Forholdene i fengsel og varetekt
Det var ingen rapporter av betydning vedrørende forholdene i fengsel eller varetekt som vekket bekymring.
Administrasjon: Myndighetene gjennomførte forsvarlige granskninger av troverdige påstander om dårlig behandling.
Uavhengig kontroll: Myndighetene tillot besøk, også uanmeldte besøk, fra uavhengige menneskerettighetsobservatører.
d. Vilkårlig arrestasjon eller frihetsberøvelse
Grunnloven og annen lovgivning forbyr vilkårlig arrestasjon og frihetsberøvelse og gir individet rett til å prøve lovligheten av arrest eller frihetsberøvelse for domstolene. Myndighetene har generelt rettet seg etter disse kravene.
Fremgangsmåte ved arrestasjon og behandling av varetektsfanger
Loven krever arrestordre godkjent av påtalemyndigheten før arrestasjon. Politiet kan foreta arrest uten arrestordre dersom det ville innebære en risiko for politiet eller sivile eller materiell skade dersom de måtte vente. Dersom politiet anholder en person uten at det foreligger arrestordre, må påtalemyndigheten så snart som mulig avgjøre om varetektsfengslingen skal opprettholdes. Varetektsfanger skal gjøres kjent med anklagene mot dem umiddelbart etter arrestasjonen, og dersom påtalemyndigheten ønsker å varetektsfengsle mistenkte, må dette gjøres innen tre dager etter arrestasjonen. Det var ingen rapporter om at disse rettighetene ikke ble respektert. Dommeren avgjør om mistenkte skal holdes i varetekt eller løslates i påvente av rettssak. Det finnes en kausjonsordning, men den blir sjelden brukt. Tiltalte som er anklaget for mindre lovbrudd, blir rutinemessig løslatt i påvente av rettssak, også utlendinger bosatt i utlandet. Tiltalte som er anklaget for alvorlig eller voldelig kriminalitet, blir vanligvis holdt i varetekt frem til rettssaken.
Før avhør skal myndighetene etter loven gi anholdte personer tilgang til advokat etter eget valg eller en advokat oppnevnt av myndighetene dersom valgt advokat ikke er tilgjengelig. Staten dekker i alle tilfeller advokatens honorar. Varetektsfanger har tilgang til juridisk bistand dersom varetektsperioden forventes å vare i mer enn 24 timer (for voksne) eller 12 timer (for ungdom). Dermed er det ikke uvanlig at mistenkte i straffesaker blir avhørt av politiet uten advokat til stede.
Loven krever at varetektsfanger overføres fra midlertidig varetektscelle til vanlig fengselscelle innen 48 timer. Det var ingen rapporter om at disse rettighetene ikke ble respektert.
Loven krever at en domstol skal avgjøre om og hvor lenge en varetektsfange kan sitte isolert i varetektsperioden.
e. Nektelse av rettferdig offentlig rettergang
Ifølge Grunnloven og annen lovgivning skal domstolene være uavhengige, og myndighetene respekterer generelt domstolenes uavhengighet og objektivitet.
Saksgangen i domstolene
Grunnloven og annen lovgivning gir rett til en rettferdig og offentlig rettergang, og et uavhengig rettsvesen håndhever generelt denne retten.
Politiske fanger
Det er ikke rapportert om politiske fanger eller innsatte.
Fremgangsmåte og rettsmidler i sivile saker
Personer og organisasjoner kan søke sivilrettslig erstatning for menneskerettsbrudd gjennom nasjonale domstoler. De kan anke saker som gjelder myndighetenes påståtte brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) når alle andre ankemuligheter for nasjonale domstoler er oppbrukt.
f. Vilkårlige eller ulovlige inngrep i personvern, familie, hjem eller korrespondanse
Dette er forbudt etter Grunnloven og annen lovgivning, og det er ikke rapportert om at myndighetene ikke har respektert dette forbudet.
Punkt 2. Respekt for borgerrettigheter
a. Ytringsfrihet og pressefrihet
Grunnloven og annen lovgivning sikrer ytringsfrihet, herunder for pressen og andre medier, og myndighetene har generelt respektert disse rettighetene. En uavhengig presse, et effektivt rettsvesen og et velfungerende demokratisk politisk system fremmer alle ytringsfrihet og pressefrihet.
Ytringsfrihet: Loven forbyr «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) seksuelle legning, d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller e) nedsatte funksjonsevne.» En egen lov gjør hatefulle ytringer straffbart, herunder personlige ytringer, basert på en persons seksuelle legning, kjønn, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Overtredelse straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år.
Sensur eller innholdsbegrensninger for pressen og andre medier, herunder nettbaserte medier: Forbudet mot hatefulle ytringer gjelder også trykte medier og kringkastingsmedier, bokutgivelser, samt aviser og tidsskrifter på nett.
Internettfrihet
Myndighetene har ikke begrenset eller hindret adgangen til internett eller sensurert innhold på nettet, og det har ikke vært noen troverdige rapporter om at myndighetene har overvåket privat kommunikasjon på nettet uten nødvendig rettslig fullmakt.
b. Forsamlings- og foreningsfrihet
Grunnloven og annen lovgivning gir forsamlings- og foreningsfrihet, og myndighetene har generelt respektert disse rettighetene.
c. Religionsfrihet
Se International Religious Freedom Report fra U.S. Department of State her: https://www.state.gov/religiousfreedomreport/.
d. Retten til bevegelsesfrihet og retten til å forlate landet
Loven gir frihet til innenlandsreiser, utenlandsreiser, emigrasjon og repatriering, og myndighetene har generelt respektert disse rettighetene.
e. Beskyttelse av flyktninger
Myndighetene samarbeidet med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre humanitære organisasjoner om å gi flyktninger, returflyktninger, asylsøkere og andre sårbare personer beskyttelse og hjelp.
Asyladgangen: Loven gir anledning til å gi asyl- eller flyktningstatus, og myndighetene har etablert et system for å gi flyktninger beskyttelse.
Den ikke-statlige organisasjonen Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) kritiserer fortsatt landets internfluktalternativ, som ser på om potensielle asylsøkere først har forsøkt å flykte til en annen del av sitt hjemland før de søker asyl i Norge.
NOAS stiller seg fremdeles kritisk til det de oppfatter som manglende åpenhet og transparens i Utlendingsnemnda (UNE), som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet. Organisasjonen bemerket nemndas strenge kriterier for å behandle saker og at bare 9 prosent av asylsøkerne fikk saken sin behandlet i klageinstansen i 2021. For dem som søkte familiegjenforening, var tallet bare 1 prosent ifølge NOAS. Søkeren kan ikke klage på et endelig vedtak i nemnda, men nemnda kan fatte et endelig vedtak basert på et spørsmål som ikke opprinnelig var reist, noe som fratar søkeren muligheten til å svare på nemndas begrunnelse for å avvise saken. NOAS rapporterte at 87 prosent av asylsøknadene ble innvilget ved første gjennomgang.
Amnesty International Norge var bekymret for manglende konsistens i myndighetenes avgjørelser i asylsaker. Amnesty rapporterte at en politisk aktivist fra Colombia ankom landet i november 2021 og straks søkte asyl sammen med sin kjæreste og mor. Utlendingsdirektoratet (UDI) avviste alle tre søknadene i april. Sammen med advokaten deres anket Amnesty avgjørelsen og deres rett til beskyttelse etter loven. UDI besluttet 18. september å gi aktivisten og kjæresten hennes beskyttelse. Morens sak lå fremdeles til behandling.
Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda sluttet å bruke digitale plattformer som Skype til intervjuer og avhør i mars da landet fjernet koronarestriksjonene.
Det finnes ingen mekanisme for å vurdere konsekvensen av reisebegrensninger mot personer fra sårbare grupper som søker visum til landet. Amnesty International Norge rapporterte at visumsøknadene til alle russiske deltakere på Barents Pride i Kirkenes i første omgang ble avvist før Amnesty gikk inn med sin støtte.
I august 2021 evakuerte myndighetene rundt 860 sårbare afghanere, herunder 28 enslige mindreårige, fra Hamid Karzai International Airport i Kabul. Myndighetene sa offentlig at barna hadde rett til familiegjenforening.
Utsendelse: I mars utløp myndighetenes midlertidige stans i utsendelsen av asylsøkere med avslag til Afghanistan på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet. Utsendelsen av asylsøkere til Afghanistan er ikke gjenopptatt. Norge har ingen prosess for helhetlig egnethetsvurdering av sekundærlokasjoner for asylsøkere før utsendelse. Per 19. september var ingen asylsøkere returnert til Afghanistan, ifølge Justisdepartementet.
Tilgang til grunnleggende tjenester: Amnesty International Norge har kritisert manglende tilgang til helsetjenester og andre grunnleggende menneskerettigheter for rundt 50 papirløse og irregulære migranter som befinner seg i landet. Disse personene har bare adgang til offentlige helsetjenester når de har behov for akutt medisinsk hjelp. Dette gjelder for eksempel personer som ikke kunne returneres til hjemlandet fordi myndighetene i landet nektet å ta imot dem, utstede reisedokumenter, eller begge deler.
Varige løsninger: Myndighetene tilbød bosetting av flyktninger i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Utlendingsdirektoratet har flere ordninger for å bosette flyktninger permanent i landet. Gjennom Den internasjonale organisasjonen for migrasjon bisto myndighetene med retur av asylsøkere med avslag til opphavslandene gjennom frivillige ordninger som tilbyr økonomisk og praktisk hjelp til repatriering. Identitetsdokumenter utstedt enten av norske myndigheter eller hjemlandets myndigheter er påkrevd for å benytte denne ordningen. Myndighetene tilbyr fortsatt rutinemessig migranter et kontantbeløp pluss flybilletter for å oppmuntre personer som har fått avslag på asylsøknaden, til å forlate landet frivillig.
Personer med flyktningstatus kan søke om statsborgerskap dersom de oppfyller lovens krav, blant annet at de har vært bosatt i landet i minst sju av de siste ti årene, har fullført et integreringskurs om norsk samfunnsliv og bestått en språkprøve.
Midlertidig beskyttelse: Per august hadde myndighetene gitt midlertidig beskyttelse på humanitært grunnlag til ni personer som kanskje ikke oppfyller asylkravene. Myndighetene opprettet også midlertidig kollektiv humanitær beskyttelse for ukrainere som følge av Russlands krig mot Ukraina. Per 8. november hadde myndighetene gitt midlertidig beskyttelse til 29 544 ukrainere. Tillatelsene til midlertidig beskyttelse kan fornyes og gjøres permanente. Amnesty International Norge bifalt myndighetenes raske saksbehandling og integrering av ukrainske flyktninger og foreslo at dette kunne tjene som mal for mottak av flyktninger fra krigsområder i fremtiden.
f. Status for og behandling av internt fordrevne personer
Ikke relevant.
g. Statsløse personer
Ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet var det rundt 1600 statsløse personer i landet i september. De ble ikke regnet som flyktninger.
Per august hadde Utlendingsdirektoratet mottatt 57 asylsøknader fra statsløse personer. Fødselsregisteret registrerer ikke far til statsløse personer født i Norge på fødselsattesten. Ifølge statsborgerloven blir en person automatisk norsk statsborger ved fødselen dersom én av foreldrene er norsk statsborger. Barn av statsløse personer er derfor ikke norske, men betraktes også som statsløse personer. Dersom foreldrene har fått permanent opphold i landet, kan det statsløse barnet få statsborgerskap innen et år etter at det ble født.
Punkt 3. Frihet til å delta i den politiske prosessen
Grunnloven og annen lovgivning gir borgerne mulighet til regelmessig å velge regjering gjennom frie og rettferdige valg med hemmelig stemmegivning og basert på universell og lik stemmerett.
Valg og politisk deltakelse
Siste valg: Ifølge observatører foregikk stortingsvalget i september 2021 på fritt og rettferdig grunnlag.
Kvinners og minoritetsgruppers deltakelse: Ingen lover begrenser kvinners eller minoritetsgruppers deltakelse i den politiske prosessen, og de deltok også rent faktisk.
Punkt 4. Korrupsjon og mangel på åpenhet i det offentlige
Loven fastsetter straff for korrupsjon blant offentlige tjenestepersoner, og myndighetene har generelt implementert loven på en effektiv måte. Det var ingen meldinger om korrupsjon i det offentlige i løpet av året.
Punkt 5. Myndighetenes holdning til internasjonal og ikke-statlig granskning av påståtte brudd på menneskerettigheter
Mange ulike nasjonale og internasjonale menneskerettighetsgrupper opererte generelt uten offentlig begrensing og kunne granske og offentliggjøre sine funn i menneskerettighetssaker. Sivilsamfunnet og ikke-statlige organisasjoner samarbeider tett med myndighetene, har samme agenda, mottar statsstøtte og forvalter i noen tilfeller offentlige midler. Offentlige tjenestepersoner og ikke-statlige organisasjoner er bevisst sitt veletablerte forhold og treffer tiltak for å sikre uavhengighet og unngå at det virker som myndighetene har overoppsyn med dem.
Offentlige menneskerettighetsorganer: Landet har sivilombudsmann (Stortingets ombudsmann for forvaltningen), barneombud, likestillings- og diskrimineringsombud og pasientombud. Stortinget oppnevner Sivilombudsmannen, mens regjeringen oppnevner de andre. Alle ombudene nøt godt av samarbeid fra myndighetenes side og opererte uten innblanding fra det offentlige. Sivilombudsmannen og Diskrimineringsnemnda behandler klager på offentlige tjenestepersoners handlinger.
Selv om ombudenes anbefalinger ikke er juridisk bindende, retter myndighetene seg som regel etter dem.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité gjennomgår rapportene fra Sivilombudsmannen, mens justiskomiteen er ansvarlig for saker knyttet til rettssystemet, politiet samt strafferetten og sivilretten.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er et uavhengig organ finansiert av Stortinget. NIM fremlegger en årsrapport om menneskerettighetene i landet. Ved å gi råd til myndighetene, spre offentlig informasjon, fremme utdanning og forskning på menneskerettigheter og legge til rette for samarbeid med aktuelle offentlige organer kommer NIM med anbefalinger for å bidra til at landets internasjonale menneskerettighetsforpliktelser blir oppfylt. NIM engasjerte seg også i flere spørsmål om strukturell og institusjonell diskriminering og oppfordret myndighetene til å engasjere seg enda mer i spørsmål som hvordan barn med minoritetsbakgrunn behandles av barnevernet og påstander om raseprofilering fra politiets side.
Ytringsfrihetskommisjonen, en uavhengig kommisjon oppnevnt av regjeringen for å undersøke de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet i samfunnet, la frem sin rapport for regjeringen 15. august. Kommisjonen konkluderte med at den generelle ytringsfrihetssituasjonen i landet var god, men bemerket at mange avstår fra å delta i debatter, spesielt på nettet, på grunn av trakassering eller frykt for trakassering fra andre debattanter. Den fremhevet også betydningen av å undersøke sosiale mediers effekt og påvirkning, og viktigheten av å styrke publikums evne til å identifisere falsk informasjon på nettet. Under regjeringens årlige Forum om muslimfiendtlighet fortalte muslimske ledere statsministeren at mange muslimer i landet ikke deltar i den offentlige debatten på grunn av frykt for gjengjeldelse.
Punkt 6. Diskriminering og institusjonalisert diskriminering
Kvinner
Voldtekt og vold i hjemmet: Loven forbyr voldtekt av en person, uavhengig av kjønn, også voldtekt av ektefelle, og myndighetene har generelt håndhevet loven. Straffen for voldtekt er inntil 21 års fengsel, avhengig av overgrepets alvorlighetsgrad, fornærmedes alder og forholdene rundt handlingen. Retningslinjene for voldtektssaker uten skjerpende omstendigheter tilsier en straff på inntil ca. fire års fengsel. Voldtektssaker ga i gjennomsnitt en fengselsstraff på tre år og fire måneder.
Vold i hjemmet straffes med inntil seks års fengsel, mens grov voldtekt straffes med inntil 21 års fengsel. Kjønnsbasert vold, herunder vold i nære relasjoner, var et problem. I 2021 ble ifølge Justisdepartementet 25 prosent av alle drapsofre drept av en partner eller tidligere partner. Alle var kvinner. Myndighetene håndhever generelt loven, men Amnesty International Norge kritiserte politiet for ikke å sette av nok ressurser til etterforskning og hevdet at tallene for tiltale og dom i voldtektssaker var for lave.
Det finnes offentlige ordninger for å forebygge voldtekt og vold i hjemmet samt kontorer ute i politidistriktene som gir råd og støtte til fornærmede. Alle politidistriktene hadde en koordinator for vold i hjemmet. Offentlige og private organisasjoner drev 43 offentlig finansierte krisesentre og fem krisetelefoner med døgnvakt. Det kommunene som forvalter den offentlige finansieringen av krisesentrene. Krisesentersekretariatet driver 22 av de 43 krisesentrene og har uttrykt at kommunene rutinemessig ikke får tildelt nok midler til å tilby beskyttelse i forhold til behovet. Ofre for vold i hjemmet har rett til gratis advokathjelp før de bestemmer seg for om de vil levere formell anmeldelse. Dersom myndighetene iverksetter straffeforfølgning, har fornærmede rett til gratis hjelp fra bistandsadvokat. Fornærmede kan også ha rett til en engangsutbetaling fra det offentlige.
Seksuell trakassering: Loven forbyr seksuell trakassering, uavhengig av kjønn. Loven sier at «arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden», og myndighetene håndhever disse bestemmelsene effektivt. Loven gjelder for arbeidsgivere med så få som 20 ansatte og krever at de fleste selskaper skal informere om sitt arbeid med arbeidsmiljø og likestilling mellom kjønnene i årsrapporten. Arbeidsgivere som bryter loven, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil to år, avhengig av hvor alvorlig overtredelsen er. Diskrimineringsnemnda har myndighet til å ilegge bøter i saker som gjelder seksuell trakassering på linje med annen diskriminering og trakassering og legger press på offentlige myndigheter til å jobbe aktivt for likestilling mellom kjønnene og forebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Kostnadene og ressursene som kreves for å føre slike saker for retten, har vært en barriere for fornærmede som søker oppreisning i alle slike saker bortsett fra de mest alvorlige.
Reproduktive rettigheter: Det ble ikke meldt om noen tilfeller av tvangsabort eller ufrivillig sterilisering fra myndighetenes side.
Myndighetene gir ofre for seksuell vold tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, herunder nødprevensjon.
Diskriminering: Loven gir kvinner og menn lik juridisk status og like rettigheter, også etter lovgivningen som gjelder familie, religion, sivilstand og nasjonalitet, i tillegg til lovgivningen som gjelder arbeid, eiendom, arv, ansettelse, kreditt og det å eie eller styre en bedrift eller eiendom. Myndighetene håndhevet loven effektivt. Loven sier at offentlige og private foretak skal fremme likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Loven krever at 40 prosent av styremedlemmene i allmennaksjeselskaper skal være kvinner. Dette gjelder arbeidsgivere med så få som 20 ansatte. Så å si alle selskapene oppfylte lovens krav.
Selv om kvinner har samme juridiske status som menn, opplever de diskriminering både i forbindelse med jobbsøking og på selve arbeidsplassen (se punkt 7.d). Per september hadde Diskrimineringsnemnda mottatt 51 klager på kjønnsdiskriminering og 17 klager knyttet til foreldrepermisjon.
Systematisk rasemessig eller etnisk vold og diskriminering
Raseprofilering samt vold og diskriminering mot personer som tilhører rasemessige eller etniske minoriteter er forbudt, men myndighetene har ikke alltid håndhevet disse lovene effektivt. Myndighetene har ikke ført statistikk over personer i sårbare grupper som er stoppet og kontrollert. Interesseorganisasjoner som Antirasistisk Senter rapporterte inn saker der politiet utarbeidet profiler over medlemmer av etniske og rasemessige minoritetsgrupper, særlig unge menn. Per september hadde Likestillings- og diskrimineringsombudet mottatt 102 rapporter om etnisk diskriminering.
Diskriminering mot innvandrere, herunder asylsøkere og irregulære migranter, samt etniske minoriteter, var fortsatt et problem. Det var tilfeller av etnisk diskriminering i arbeids- og boligforhold.
Ikke-statlige organisasjoner og forskningsinstitusjoner, herunder Antirasistisk Senter og Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) rapporterte en økning i hatefulle ytringer på internett mot etniske minoriteter i løpet av året. I tillegg til samene har fem etniske ikke-norske grupper med langvarig tilknytning til landet et særlig vern etter loven: kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom og romani/tatere (en særskilt gruppe reisende som innvandret til Norge og Sverige på 1500-tallet).
Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI), som er et uavhengig organ under Europarådet, bemerket i 2021 at romanibarn er utsatt for mobbing, ifølge sivilsamfunnet.
Under sitt norgesbesøk i 2020 mottok ECRI-delegasjonen klager på barnevernet fra foreldre med innvandrerbakgrunn, men også fra representanter for rom og romanifolk/tatere. Ifølge ECRI-rapporten er rundt 40 barn fra minoritetene romanifolk/tatere og romkultur i fosterhjem med svært begrenset tilgang til romkulturen. Loven åpner for en landsdekkende meklingsordning der det er direkte kommunikasjon mellom barnevernet og foreldrene. Denne ordningen har bidratt til å redusere antallet rettssaker med to tredeler i fem pilotfylker.
Urfolk
Det finnes ikke noe offisielt register over samer i Norge. Gjennom året viste offentlig statistikk at det bodde anslagsvis 53 710 personer i områder definert som «samiske» i Nord-Norge. I tillegg til at samene deltar fritt i den nasjonale politiske prosessen, velger samene sitt eget parlament, Sametinget (Sámediggi), som utøver visse administrative og økonomiske fullmakter etter loven. I 2021 var i alt 20 545 personer registrert i manntallet til sametingsvalget. Medlemmene av Sametinget representerer også sine velgere i internasjonale fora og organisasjoner som Arktisk råd og FN. Valg til Sametinget følger den nasjonale valgordningen.
Grunnloven gir samene rett til å verne om og beskytte samisk språk, kultur og samfunn. Ikke-statlige organisasjoner og samiske embetspersoner uttrykker fortsatt bekymring over at samiske barn ikke har tilgang til språkopplæring i samisk fordi det er knapphet på kvalifiserte lærere.
En studie fra 2021 fra Norges arktiske universitet (UiT) i Tromsø viste at samiske kvinner opplevde vold i hjemmet og partnervold i større grad (17,6 prosent) enn ikke-samiske kvinner i landet (11,8 prosent). Justisdepartementet og Sametinget arrangerte i august en felles konferanse om å kartlegge de bakenforliggende årsakene til vold og mishandling i samiske samfunn. Samerådet identifiserte en sterk familielojalitet i samiske samfunn, og mangelen på samisktalende hjelpeinstanser ved vold i hjemmet var et betydelig hinder for voldsofre som ville melde fra om mishandling.
Samene har rett til å bli hørt om bruken av ubebodde landområder som tradisjonelt er brukt til reindrift etter konsultasjonsavtalen av 2005. Etter loven må tre av de seks medlemmene av rådet som skal avgjøre rettmessig bruk av landområder, være etniske samer. Representanter for Sametinget anerkjente konsultasjon som viktig for samisk medvirkning i spørsmål om statlige og kommersielle prosjekter i tradisjonelle landområder, men sa at avtalen bare krever at myndighetene konsulterer samene og ikke omfatter en mekanisme for å sikre enighet. Da regjeringen ville tillate mer vindkraftutbygging, uttrykte samene bekymring over bruken av sine landområder. Reinsdyrene unnviker vindturbinene, noe som fører til begrensning av beiteområdene og økt beitetrykk i de gjenværende områdene. Regjeringen sa at den tar hensyn til reindriftsnæringen og Sametinget når den vurderer forslag til nye vindkraftprosjekter. I oktober 2021 avsa Høyesterett en dom som slår fast at myndighetene har krenket samefolkets rettigheter ved å tillate bygging av vindkraftanlegg i samiske områder. Myndighetene har ikke beordret vindkraftanleggene fjernet eller truffet noen tydelig tiltak for å oppfylle Høyesteretts dom. Samerådet holdt høringer om nye prosjekter i samiske områder i løpet av året. Samerådet har delegater fra ni medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Sverige og Russland. Etter utbruddet av Russlands krig mot Ukraina stanset Samerådet og Sametinget all kommunikasjon og innstilte i realiteten samarbeidet med samiske organisasjoner i Russland.
Barn
Fødselsregistrering: Statsborgerskap følger foreldrene, og barn som blir født i landet, blir ikke automatisk norske statsborgere. Alle fødeklinikker i landet meldte fødsler til et sentralt fødselsregister og utstedte fødselsattest til foreldrene. Fødselsregisteret registrerer ikke far til utenlandske barn født i Norge på fødselsattesten. Fødselsattesten tildeler ikke statsborgerskap.
Barnemishandling: Loven forbyr barnemishandling, og myndighetene har generelt håndhevet loven. I 2021 iverksatte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) 41 933 granskninger av påstått barnemishandling og ferdigbehandlet 43 514 saker. Ved utgangen av 2021 hadde rundt 21 116 barn fått hjelp fra barnevernet, hvorav 19 257 fikk hjelp i hjemmet, mens 1 859 ble tatt ut av familiehjemmet.
I perioden januar til oktober behandlet i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) to barnevernssaker, og norske myndigheter ble i én av sakene dømt for å skille barn fra sine foreldre. EMD hadde 19 andre saker mot barnevernet som ventet på behandling.
Barn, tidlig ekteskap og tvangsekteskap: Aldersgrensen for ekteskap i Norge er 18 år for både kvinner og menn.
Seksuell utnyttelse av barn: Seksuell utnyttelse, salg, grooming eller bruk av barn under 18 for kommersielle formål, herunder sexbasert menneskehandel med barn, er ulovlig, både i Norge og når handlingen begås av en norsk borger i utlandet. I begge tilfeller er straffen enten bøter eller fengsel i inntil to år. Barnepornografi er også ulovlig og straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år. Myndighetene håndhever generelt loven. I 2021 rapporterte politiet om 1350 seksuelle overgrep mot barn. Seksuelle overgrep omfatter seksuell aktivitet, seksuelle handlinger med eller grove seksuelle overgrep mot barn. Den seksuelle lavalder er 16 år.
Antisemittisme
Det bor minst 1500 jøder i landet, hvorav 741 tilhører etablerte jødiske menigheter, ifølge Statistisk sentralbyrå. Myndighetene fører ikke statistikk der innbyggerne må angi hvilken religion de tilhører.
Ledere ved Det Mosaiske Trossamfund rapporterte at allmennheten og myndighetene stort sett støtter dem, men bekreftet at det hadde vært tilfeller av antisemittisme. Ifølge ikke-statlige organisasjoner og forskningsinstitusjoner, herunder Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og ledere ved Det Mosaiske Trossamfund, har det vært en økning i hatefulle ytringer på internett mot etniske minoriteter og religiøse grupper. Den venstreradikale nasjonalistiske nettsiden Steigan.no publiserte antisemittisk innhold, blant annet en kritisk artikkel om Ukraina som spilte på antisemittiske billedlige uttrykk som fokuserte på den jødiske identiteten til George Soros og Volodymyr Zelenskyj.
Myndighetene forlenget sin Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020 for perioden 2021–2023. De fortsatte å finansiere tiltak for å bekjempe antisemittisme ved å bevilge penger over statsbudsjettet gjennom handlingsplanen. Handlingsplanen gir programstøtte og sørger for samordnet integrering av opplæring i antisemittisme på alle skoler, støtter jødiske museer og kulturinstitusjoner, finansierer forskning på antisemittisme og jødisk levesett samt offentlige programmer for å bekjempe antisemittisme. Myndighetene bevilget 12,5 millioner kroner til Dembra-programmet, som gir lærere opplæring i bevisstgjøring om og forebygging og bekjempelse av antisemittisme, fordommer, diskriminering og trakassering av minoriteter i skolen. Dembra-programmet koordineres av HL-senteret.
Menneskehandel
Se Trafficking in Persons Report fra U.S. Department of State på https://www.state.gov/trafficking-in-persons-report/.
Voldsutøvelse, kriminalisering og andre overtredelser på grunnlag av seksuell legning, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller kjønnskarakteristikk
Kriminalisering: Ingen lov kriminaliserer sex mellom voksne av samme kjønn etter gjensidig samtykke. I april, på femtiårsdagen for opphevelse av straffelovens paragraf 213, som forbød sex mellom menn, beklaget myndighetene offentlige tjenestepersoners behandling og fengsling av homofile.
Vold mot LHBTQI+-personer: 25. juni var det skyting utenfor London Pub, en bar for skeive, i Oslo under feiringen i forbindelse med Oslo Pride. To ble drept og 21 såret i angrepet. LHBTQI+-aktivister og ikke-statlige organisasjoner, herunder Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) og Amnesty International Norge, satte søkelyset på den traumatiske opplevelsen og den skrekkinngytende virkningen angrepet hadde på LHBTQI+-miljøet.
Diskriminering: Loven forbyr diskriminering på grunnlag av seksuell legning og kjønnsidentitet i forbindelse med bolig, jobb, statsborgerskap og tilgang til offentlige tjenester som helsehjelp og anerkjenner LHBTQI+-personer, -par og deres familier. Myndighetene håndhevet disse lovene. Vold som er motivert av diskriminerende holdninger til transkjønnede personer, anses ikke for å være hatkriminalitet, men lovbrudd som er basert på diskriminerende holdninger til seksuell legning, kan bli behandlet som skjerpende forhold.
Ifølge ikke-statlige organisasjoner og forskningsinstitusjoner, herunder Institutt for samfunnsforskning og FRI, er hatefulle ytringer på internett mot LHBTQI+-personer fortsatt et problem. Blant unge som hadde opplevd å bli mobbet på grunn av sin legning, var det en høyere andel som hadde depressive lidelser. I 2021 ble 57 tilfeller av hatkriminalitet mot LHBTQI+-personer meldt til politiet.
Mulighet for å endre juridisk kjønn: Lov om endring av juridisk kjønn av 2016 tillater at personer over 16 år kan endre juridisk kjønn ved å levere et elektronisk skjema til Folkeregisteret. For barn under 16 år kreves samtykke fra alle foresatte for å endre juridisk kjønn.
Ufrivillig eller tvungen medisinsk eller psykologisk praksis spesielt rettet mot LHBTQI+-personer: Såkalt konverteringsterapi er ikke forbudt i Norge. Det er ikke rapportert om at konverteringsterapi praktiseres.
Begrensninger på ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet: Etter skytingen på London Pub under Oslo Pride anbefalte Oslo-politiet og Politiets sikkerhetstjeneste å avlyse alle Pride-feiringer i landet i en periode og informerte arrangørene om at politiet ikke kunne garantere for deres sikkerhet. Frivillige organisasjoner og LHBTQI+-aktivister kritiserte det de oppfattet som dårlig kommunikasjon fra politiets side overfor Pride-arrangørene og LHBTQI+-miljøet og bemerket at dette bidro til traumatisering av miljøet. Amnesty International Norge meldte om ett tilfelle der politiet fortalte pressen at en Pride-feiring var avlyst før de kontaktet arrangøren.
Personer med funksjonshemming
Funksjonshemmede kan få tilgang til utdanning, helsetjenester, offentlige bygg og transport på lik linje med andre. Grunnloven og annen lovgivning forbyr diskriminering mot funksjonshemmede, og myndighetene har sørget for informasjon og kommunikasjon i formater som er tilgjengelige for funksjonshemmede. Myndighetene har implementert og håndhevet disse bestemmelsene effektivt. Loven påbyr adkomst til offentlige bygg, informasjon og kommunikasjon for funksjonshemmede. Alle barn inntil 15 år har rett til å gå på skolen som ligger nærmest hjemmet. Myndighetene gir barn rett til tilrettelagt undervisning ut fra en behovsvurdering. To av tre barn med funksjonshemming som trenger tilrettelagt undervisning, får spesialundervisning utenfor klasserommet.
Diskrimineringsnemnda hadde per september mottatt 157 klager på diskriminering på grunnlag av funksjonshemming. Likestillings- og diskrimineringsombudet uttrykte bekymring for politiets beredskap og hvordan de håndterte avhør av personer med funksjonshemming. I forbindelse med etterforskning av et seksuelt overgrep mot en utviklingshemmet person, ventet politiet med å avhøre fornærmede i nesten fire uker på grunn av kommunikasjonsproblemer knyttet til fornærmedes funksjonshemming. Ved gjennomgang av saken konkluderte Diskrimineringsnemnda med at diskrimineringen skyldtes forsinket avhør av fornærmede, og at indirekte diskriminering skjedde fordi avhøret ikke i tilstrekkelig grad var tilpasset fornærmedes funksjonshemming og var unødvendig pågående.
Annen vold eller diskriminering i samfunnet
I 2021 økte antall tilfeller av hatkriminalitet med 9,5 prosent til 815 fra 744 i 2020, ifølge politiets offisielle statistikkrapport Strasak. Mediene og Antirasistisk Senter meldte om vedvarende antimuslimske og innvandringskritiske holdninger i samfunnet. Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) holdt flere demonstrasjoner som ble møtt av større grupper av motdemonstranter. Antirasistisk Senter organiserte motdemonstrasjoner mot SIANs aksjoner for å markere motstand mot deres muslimfiendtlige retorikk.
Punkt 7. Arbeidstakeres rettigheter
a. Organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger
Loven gir arbeidstakere, også migranter (de som har arbeidstillatelse i landet), rett til å danne og slutte seg til fagforeninger, rett til kollektive forhandlinger og rett til å gjennomføre lovlige streiker. Loven forbyr diskriminering på bakgrunn av tilknytning til fagforening og krever at arbeidstakere får tilbake jobben dersom de blir oppsagt på grunn av fagforeningsarbeid.
Streikeretten gjelder ikke militærpersonell og toppledere i embetsverket. Med Stortingets godkjenning kan regjeringen tvinge frem mekling i enhver sektor dersom den slår fast at en streik truer offentlig sikkerhet.
Myndighetene håndhevet gjeldende lov. Straffenivået tilsvarte straffen for andre brudd på borgerrettighetene, som for eksempel diskriminering. Folk som brøt loven, ble jevnlig straffet.
b. Forbud mot tvangsarbeid
Loven forbyr og kriminaliserer alle former for tvangsarbeid, og myndighetene håndhevet lovforbudene effektivt. Straffenivået tilsvarte straffen for andre tilsvarende lovbrudd, som for eksempel bortføring. En strafferamme på inntil seks års fengsel for lovbrudd mot voksne og inntil 10 års fengsel for lovbrudd mot mindreårige, tilsvarte straffen for tilsvarende lovbrudd. Utenlandske kvinner uten lovlig opphold ble gjennom hele året utnyttet under slavelignende forhold som hushjelp i private hjem, ifølge den ikke-statlige organisasjonen ROSA (står for Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet og Assistanse). ROSA hjelper mulige ofre for menneskehandel.
Barnearbeid under tvang forekom (se punkt 7 c).
Se også Trafficking in Persons Report fra U.S. Department of State på https://www.state.gov/trafficking-in-persons-report/.
c. Forbud mot barnearbeid og nedre aldersgrense for arbeid
Loven forbyr alle de verste formene for barnearbeid. Barn mellom 13 og 15 kan jobbe inntil 12 timer per uke med lett arbeid som ikke påvirker deres helse, utvikling eller skolegang negativt. Eksempler på lett arbeid er jobb som kontor- eller butikkhjelp. Barn under 15 må ha tillatelse fra foreldrene til å jobbe, og barn over 15 kan jobbe som ledd i yrkesopplæring dersom de er under ledelse av andre. Barn mellom 15 og 18 som ikke går på skole, kan jobbe inntil 40 timer per uke og inntil åtte timer per dag. For barn som fremdeles går på skole, begrenser loven arbeidstiden til bare den tiden «som ikke påvirker skolegangen» uten å angi nærmere grenser, men mindre enn 40 timer per uke. Barnevernslovgivningen gir barn eksplisitt beskyttelse mot å bli utnyttet som arbeidskraft. Myndighetene håndhevet disse lovene effektivt, og både sivilrettslig og strafferettslig straffenivå tilsvarte straffen for tilsvarende alvorlige lovbrudd, som for eksempel bortføring. Folk som brøt loven, ble jevnlig straffet.
Arbeidsgivere overholdt stort sett reglene om nedre aldersgrense, men det ble meldt om at barn ble utsatt for tvangsarbeid. Barn ble tvunget til tigging og kriminell virksomhet, spesielt narkotikasmugling og tyveri. Kommersiell seksuell utnyttelse av barn forekom også. Det ble også rapportert om at barn ble tvunget til å jobbe som ubetalt hushjelp.
d. Diskriminering i arbeids- og yrkesforhold
Loven forbyr diskriminering i arbeids- og yrkesforhold på grunn av rase, religion, nasjonal opprinnelse, hudfarge, kjønn (og graviditet), etnisitet, funksjonshemming, alder, seksuell legning og kjønnsidentitet. HIV og AIDS og status som flyktning eller statsløs er ikke omfattet av loven. Myndighetene håndhevet loven effektivt og iverksatte sanksjoner når overtredelser ble oppdaget. Straffenivået tilsvarte straffen for andre tilsvarende brudd på borgerrettighetene, som for eksempel innblanding i valg. Folk som brøt loven, ble jevnlig straffet.
Det forekom diskriminering i arbeids- og yrkesforhold på grunn av kjønn og etnisitet. Loven krever at kvinner og menn som jobber med det samme, skal få lik lønn for arbeid av lik verdi. I 2021 tjente kvinner gjennomsnittlig 12 prosent mindre enn menn hver måned ifølge Statistisk sentralbyrå, som også rapporterte at deltidsarbeid økte til 46 prosent for kvinner og 25 prosent for menn i 2021. Per september hadde Diskrimineringsnemnda mottatt 51 klager på kjønnsdiskriminering og 17 klager knyttet til foreldrepermisjon (se punkt 6, Kvinner). Det var ikke forbud mot kjønnsdiskriminering når det gjelder tilgang til kreditt. Innvandrere med like gode kvalifikasjoner hadde noen ganger større problemer med å finne jobb enn nordmenn. Per august var arbeidsledigheten blant innvandrere 4 prosent, mot 1,6 prosent blant nordmenn, ifølge NAV. Afrikanske innvandrere hadde høyest arbeidsledighet med 7,1 prosent, etterfulgt av innvandrere fra Asia med 4,7 prosent, østeuropeiske EU-land med 3,2 prosent og Sør- og Mellom-Amerika med 3 prosent.
e. Akseptable arbeidsforhold
Regelverk for lønn og arbeidstid: Loven fastsetter ikke en offisiell minstelønn. I stedet blir minstelønna fastsatt gjennom kollektive lønnsforhandlingsavtaler. Statistisk sentralbyrå brukte 60 prosent av medianinntekten i husholdningene etter skatt som grensen for relativ fattigdom. I 2021 hadde 10 prosent av landets befolkning en inntekt som lå under fattigdomsgrensen, ifølge FN-sambandet.
Helse, miljø og sikkerhet: Ifølge loven kreves trygge og fysisk akseptable arbeidsforhold for alle ansatte. Arbeidstilsynet er ansvarlig for HMS-regelverket og fastsetter krav til helse og sikkerhet i samråd med eksterne fagfolk. Disse kravene gjelder for det meste av næringslivet i landet. Arbeidstakere kan fjerne seg fra situasjoner som setter helse eller sikkerhet i fare uten å risikere å miste jobben. Myndighetene ga ansatte i denne situasjonen effektivt vern.
Arbeidstilsynet kan stenge en bedrift umiddelbart dersom ansattes liv eller helse er i overhengende fare og kan melde foretaket til politiet for alvorlige brudd på loven.
Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgivere skal forebygge arbeidsrelaterte ulykker og sørge for et trygt og sunt arbeidsmiljø for alle ansatte. Loven krever at arbeidsgiverbedrifter med minst 50 ansatte skal ha arbeidsmiljøutvalg satt sammen av ledelsen, ansatte og helsepersonell. Arbeidsgiverbedrifter med minst 10 ansatte skal ha verneombud valgt av de ansatte. Verneombudene skal aktivt identifisere og håndtere potensielt farlige forhold og respondere på arbeidstakernes bekymringer og klager som gjelder HMS. Arbeidstilsynet gjennomfører kontroller for å påse at arbeidsgivere oppfyller sine plikter.
Åpenhetsloven krever at virksomheter skal respektere menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Virksomhetene som omfattes av den nye loven, skal utføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge hvilke konsekvenser deres virksomhet, leverandørkjeder og forretningspartnere har for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Amnesty International Norge bemerket åpenhetslovens positive innvirkning på arbeidsforholdene i norske virksomheter og dermed på disse virksomhetenes globale forretningspartnere og leverandører.
Håndhevelse av lønn, arbeidstid og HMS: Loven fastsetter overtidsbetaling på 40 prosent i tillegg til vanlig lønn for overtid og forbyr pålagt overtid på over 10 timer per uke. I 2021 mottok politiet 421 anmeldelser av brudd på arbeidsretten og andre beslektede lover.
Arbeidstilsynet er ansvarlig for å håndheve regelverket for lønn, arbeidstid og HMS og håndhevet effektivt lover og standarder i den formelle sektor. Straffenivået tilsvarte straffen for andre tilsvarende lovbrudd, som for eksempel bedrageri eller uaktsomhet. Folk som brøt loven, ble jevnlig straffet. Loven gir de samme fordeler både for egne borgere og utenlandske arbeidstakere med oppholdstillatelse, men forbyr ansettelse av utenlandske arbeidstakere som ikke har oppholdstillatelse.
Antallet inspektører var tilstrekkelig til å håndheve loven. Inspektørene kunne foreta uanmeldte kontroller og ilegge sanksjoner.