2021 Report on International Religious Freedom (Norsk)
Oversettelse fra engelsk
INTERNASJONAL RAPPORT OM RELIGIONSFRIHET NORGE 2021
Sammendrag
Grunnloven forbyr diskriminering på religiøst grunnlag og verner om retten til selv å velge, praktisere eller endre tro eller livssyn (ikke-religiøs livsanskuelse). Den erklærer Den norske kirke som landets folkekirke. Myndighetene gir fremdeles Den norske kirke eksklusive fordeler, herunder tilskudd til lønn og goder for prester og andre ansatte. Myndighetene fortsatte implementeringen av en handlingsplan for bekjempelse av antisemittisme, særlig hatefulle ytringer, og en handlingsplan for bekjempelse av anti-islamske holdninger. Myndighetene gir fortsatt økonomisk støtte til interreligiøs dialog.
Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) holdt flere markeringer i løpet av året i ulike byer, blant annet utenfor den amerikanske ambassaden, og disse fikk bred medieoppmerksomhet.
Ambassadepersonell hadde møte med representanter for Barne- og familiedepartementet for å diskutere loven om tros- og livssynssamfunn, offentlig finansiering av tros- og livssynsorganisasjoner og hvilken innvirkning koronarestriksjonene hadde på den enkeltes rett til å utøve sin tro og trossamfunnenes evne til å organisere og gjennomføre seremonier. Ambassadepersonell har også drøftet myndighetenes arbeid for å rettsforfølge hatkriminalitet på religiøst grunnlag og fremme religionsfrihet med representanter for Justis- og beredskapsdepartementet og Utenriksdepartementet. Representanter fra ambassaden holdt flere møter med personer fra ikke-statlige organisasjoner og religiøse minoritetsgrupper, herunder kristne, muslimer, jøder, uighur-muslimer og humanister, for å diskutere spørsmål som religionsfrihet og toleranse samt integrering av minoritetsgrupper. Ambassaden har jevnlig brukt sosiale medier til å dele budskap om religiøs toleranse og for å markere religiøse høytider og arrangementer.
Punkt I. Religionsdemografi
Amerikanske myndigheter anslår at Norge har 5,5 millioner innbyggere (anslag midtveis i 2021). Ifølge Statistisk Sentralbyrå tilhører 68 prosent av befolkningen (tall fra juni 2020) Den norske kirke, en evangelisk luthersk trosretning, noe som er en nedgang på 2,8 prosentpoeng i løpet av de siste tre årene.
Statistisk Sentralbyrå vurderer medlemskap i religiøse grupper ut fra registrering, alder og deltakelse og rapporterer at ca. 12,6 prosent av befolkningen (anslag per januar 2021) er registrert som medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke, mens 6,9 prosent tilhører andre kristne trosretninger, der den romersk-katolske kirken er den største med 3 prosent, og 3,1 prosent er muslimer. I landet er det registrert ca. 21 500 buddhister, 11 900 hinduer, 4 200 sikher og 760 jøder. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har rundt 4600 medlemmer.
Ifølge Statistisk Sentralbyrå deltar ca. 1,8 prosent av befolkningen i livssynsorganisasjoner. Human-Etisk Forbund har rundt 100 000 registrerte medlemmer og er dermed den største livssynsorganisasjonen i landet.
Innvandrere, som Statistisk Sentralbyrå definerer som personer født utenfor Norge og barna deres, også om de er født i Norge, utgjør størstedelen av medlemmene av religiøse grupper utenfor Den norske kirke. Innvandrere fra Polen, Litauen, Latvia og Filippinene har gitt en økning i antallet katolikker i landet, mens innvandrere fra Syria, Bosnia-Hercegovina, Pakistan, Irak, Afghanistan og Somalia har gitt en økning i antallet muslimer. Både katolikker og muslimer har større representasjon i byene enn på landet. Muslimene er bosatt over hele landet, men er konsentrert om Oslo-området. De fleste jødene er bosatt i eller i nærheten av Oslo og Trondheim.
Del II. Status vedrørende myndighetenes respekt for religionsfrihet
Lovverket
Grunnloven sier at alle har rett til fri religionsutøvelse, og alle tros- og livssynssamfunn skal støttes på lik linje. Grunnloven sier også følgende: «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion», «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv» og «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten». Videre spesifiserer Grunnloven individets rett til å velge eller endre trosretning eller livssyn. Alle over 15 år har rett til å melde seg inn i eller ut av et tros- eller livssynssamfunn. Foreldre har rett til å bestemme barnets tros- eller livssynssamfunn før det fyller 15, men må ta hensyn til barnets synspunkter etter fylte syv år, og må gi barnets synspunkter prioritet ved fylte 12 år.
Straffeloven har straffebestemmelser, herunder bøter og fengsel i inntil seks måneder, for diskriminering på grunnlag av tro eller livssyn, eller for hatefulle ytringer rettet mot troende eller medlemmer av religiøse grupper.
Etter loven skal staten og kommunene yte direkte økonomisk støtte til Den norske kirke. Staten gir et årlig tilskudd som dekker utgifter til lønn, ytelser og pensjon for kirkens ansatte. Staten kan gi tilleggsstøtte til andre prosjekter. Etter loven sørger kommunene for delvis finansiering av vedlikehold av Den norske kirkes eiendommer, for eksempel kirkebygg og gravlunder, noe andre trossamfunn må finansiere selv.
Alle registrerte tros- og livssynsorganisasjoner kan søke om økonomisk støtte fra staten. Staten betaler tilskudd til 724 slike organisasjoner basert på deres medlemstall i 2021 i forhold til antall medlemmer i Den norske kirke.
Ifølge en lov som trådte i kraft 1. januar kan tros- og livssynsorganisasjoner med minst 50 registrerte medlemmer søke om statsstøtte, en reduksjon fra det tidligere kravet om 500 medlemmer. Tros- og livssynsorganisasjoner må årlig rapportere om aktiviteter, tilbud til barn og unge, hvordan statsstøtten er benyttet, forvaltning av ekteskapsloven og likestilling mellom kjønnene, samt om eventuelle midler som er mottatt fra utlandet. Staten gir også fortsatt Den norske kirke et årlig tilskudd som dekker alle utgifter til lønn, goder og pensjon for kirkens ansatte. Staten skal gi tilleggsstøtte til Den norske kirke til vedlikehold av gravlunder og kirkebygg, i tillegg til eventuell støtte fra kommunene.
En tros- eller livssynsorganisasjon som ønsker å registrere seg, må varsle myndighetene og presentere organisasjonens tro og lære, aktiviteter, navn på styremedlemmer, gruppelederes navn og ansvarsområder, samt regler for driften – herunder hvem som kan bli medlem – stemmeretter, fremgangsmåte for endring av vedtektene og oppløsning av organisasjonen. Organisasjonene må rapportere inn sine medlemstall en gang i året. Dersom et trossamfunn ikke registrerer seg, vil det ikke motta statsstøtte, men det legges ingen begrensninger på dets virksomhet med unntak av at tros- og livssynssamfunn som utøver eller gir støtte til voldelig virksomhet eller mottar støtte fra utlandet, kan miste statsstøtten etter statens skjønn. De fleste tros- og livssynssamfunn registrerer seg og mottar statsstøtte.
Offentlige skoler har et obligatorisk fag i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) fra første til tiende klasse. KRLE-faget undervises av lærere som er ansatt av det offentlige og dekker verdensreligionene og ulike livssyn og skal fremme toleranse og respekt for alle trosretninger og for ateisme. Elevene kan ikke velge bort dette faget. Det er ikke tillatt med religiøse seremonier i skolen, men skolene kan organisere religiøse utflukter, som deltakelse på julegudstjeneste i en lokal kirke tilknyttet Den norske kirke. Foreldre kan be barna fritatt fra deltakelse i eller utøvelse av bestemte handlinger knyttet til religion, for eksempel klassetur til en kirke. Foreldrene trenger ikke å oppgi noen grunn for slik anmodning om fritak. Elevene kan be seg fri for å feire visse religiøse høytider, som id eller pesach, men den offentlige skolen har ingen feiring eller markering av slike høytider.
Medlemmer av religiøse minoritetsgrupper må hvert år søke om permisjon fra jobben for å feire religiøse høytider, mens mange kristne religiøse høytider er offentlige fridager.
Ved utdanningsinstitusjoner er det forbudt å bære klær som tildekker hele eller mesteparten av ansiktet. Forbudet gjelder elever og lærere som bærer burka eller nikab på skoler og i barnehager.
En lov mot hatkriminalitet straffer visse uttrykk for respektløshet for troende, herunder ytringer som har til hensikt å true eller håne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt. Politiet har ansvar for å etterforske straffesaker som gjelder diskriminering, herunder saker som involverer religion, som for eksempel hatkriminalitet. Den statsfinansierte, men uavhengige Diskrimineringsnemnda vurderer saker som gjelder ikke-straffbar diskriminering og trakassering, herunder saker som gjelder religion.
Det er mulig å søke om fullt fritak fra den obligatoriske førstegangstjenesten i militæret på religiøst grunnlag, uten at det er nødvendig å gjennomføre noen annen form for tjeneste.
Ifølge loven må dyr som skal slaktes, først boltes eller bedøves, noe som gjør det meste av tradisjonell kosher- og halalslakting ulovlig. Halalkjøtt og kosherkjøtt kan importeres. Landbruks- og matdepartementet gir rutinemessig fritak for importavgift på halal- og kosherkjøtt og gir veiledning om fremgangsmåte for import til jødiske og muslimske miljøer.
Landet er tilsluttet Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Myndighetenes praksis
Organisasjoner kritiserte myndighetene for å forskjellsbehandle ulike tros- og livssynsgrupper med hensyn til koronarestriksjoner. Ifølge Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) var for eksempel begrensningene på forsamlingsstørrelser og sitteplasser mer tilpasset kirkeseremonier enn seremonier i andre tros- og livssynssamfunn. Barne- og familiedepartementet sa at dette var noe som skjedde. I noen kommuner var begravelser ved krematorier forbudt, mens kirkelige begravelser var tillatt med begrensninger. Pandemirestriksjonene om reising over kommunegrensene for å utføre geistlige og andre profesjonelle plikter gjaldt ikke for prester i Den norske kirke. Den norske kirke mottok støtte for økonomiske tap som følge av pandemien, mens andre tros- og livssynssamfunn ikke mottok slik støtte.
Myndighetene forlenget sin Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020 til 2023 og finansierte prosjekter i regi av offentlige etater, akademiske institusjoner og Det Mosaiske Trossamfund, som er landets viktigste jødiske organisasjon. Selv om en undersøkelse i 2017 viste en nedgang i antisemittisme i det norske samfunn, bemerket myndighetene at slike holdninger fremdeles eksisterer og viste til Den nordiske motstandsbevegelsens (DNM) aksjon utenfor synagogen i Oslo på jom kippur i september 2020. Planen legger vekt på datainnsamling, opplærings- og opplysningsprogrammer i skolen, forskning på antisemittisme og jødisk levevis i landet og på arbeidet med å verne om den jødiske kulturen. For eksempel ga myndighetene 11,3 millioner kroner i støtte til Dembra-programmet ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), som er et uavhengig forsknings- og utdanningssenter knyttet til Universitetet i Oslo. Dembra er et nasjonalt utdanningsprogram som skal skape økt bevissthet om og forebygge og bekjempe antisemittisme, fordommer, diskriminering og trakassering av minoriteter i skolen. Gjennom året gjennomførte myndighetene tiltak fra handlingsplanen for å bekjempe diskriminering og hat mot muslimer. Planen omfatter 18 tiltak som fokuserer på forskning og utdanning, dialog på tvers av religiøse grupper og polititiltak som registrering av hatkriminalitet mot muslimer som en egen kategori i kriminalitetsstatistikken. Planen beskriver også en ny støtteordning for sikkerhetstiltak for tros- og livssynssamfunn.
Justis- og beredskapsdepartementet videreførte tilskuddet på fem millioner kroner for å øke den fysiske sikkerheten for tros- og livssynssamfunn som oppfattes som mulige mål i PSTs årlige trusselvurdering. Tilskuddet administreres av Politidirektoratet.
I budsjettet for 2021 satte myndighetene av penger til bevisstgjøring om og støtte til forskning på hatkriminalitet som del av sin Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-23.
Myndighetene bevilget fem millioner kroner i tilleggsfinansiering til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn for mer og høyere kvaliteten på digitalt innhold og flere digitale arrangementer i juleferien som erstatning for forsamlinger som ble begrenset av koronatiltak.
Politiet forbyr fremdeles bruk av religiøse symboler sammen med politiuniformen, herunder religiøse hodeplagg. Andre uniformerte organisasjoner tillater bruk av religiøse hodeplagg. Militæret har enkelte religiøse hodeplagg som er i samsvar med reglene for militære antrekk.
Feltprester, feltimamer og felthumanister tjenestegjør som offiserer i militæret. Religiøse og humanistiske grupper stiller for egen regning med livssynsarbeidere ved sykehus, universiteter og fengsler.
Med finansiering fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet samarbeider synagogen i Oslo og Det Mosaiske Trossamfund med politiet i Oslo for å koordinere sikkerheten rundt jødiske minnesmerker og synagogen i Oslo og fungerer som mellomledd mellom Det Mosaiske Trossamfund og politiet for å legge til rette for rask rapportering og overvåking av hatkriminalitet.
Antirasistisk Senter tilbyr politiet opplæring og rådgivning for å kunne oppdage, etterforske og rettsforfølge rasistisk og religiøst motivert hatkriminalitet. Politiet setter av mannskap til å støtte og koordinere dette arbeidet, herunder ressurser til hatkriminalitetsetterforskere ved hvert av landets tolv politidistrikter.
Kripos – den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet – har en nettside hvor publikum kan kontakte politiet for å rapportere om hatkriminalitet og hatefulle ytringer, herunder religiøst motiverte hendelser.
Det nasjonale pensumet i KRLE tar også for seg jødedommen og holocaust. Videre gir Kunnskapsdepartementet støtte til skoleprogrammer for å øke bevisstheten omkring antisemittisme og hatefulle ytringer, også religiøst motivert hatretorikk. Myndighetene finansierer også Jødiske veivisere, et program der unge voksne jøder snakker med elever i den videregående skolen om teorier og prinsipper i jødedommen og det å være jøde i Norge. I mange tilfeller bevilget myndighetene denne støtten som del av sin handlingsplan mot antisemittisme.
Skoler over hele landet markerte Holocaustdagen 27. januar. Regjeringen tildelte 15,5 millioner kroner i støtte til programmer utenom pensum der ungdomsskoleelever fikk reise til nazistenes konsentrasjonsleirer og andre steder på en tredagerstur for at de skulle lære om holocaust, men disse reisene er ikke blitt gjennomført dette året på grunn av koronapandemien. De to frivillige organisasjonene som har primæransvaret for disse programmene, Hvite Busser og Aktive Fredsreiser, har delt ut undervisningsmateriell, dekket inngangspenger, guidede omvisninger og utgifter til turguide for elever som har hatt dagsturer. Skolene har også tilrettelagt for innsamling av midler blant elevene.
Statsstøtte til tros- og livssynsorganisasjoner fra statlige myndigheter beløp seg til ca. seks milliarder kroner for året. Myndighetene ga 2,365 milliarder kroner, eller 632 kroner per registrert medlem, til Den norske kirke til lønn og driftsutgifter i løpet av året, medregnet pensjoner og ytelser til ansatte og prester i kirken. Myndighetene ga andre registrerte tros- og livssynssamfunn ca. 891 millioner kroner totalt, eller 1310 kroner per registrerte medlem. Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige var fortsatt det eneste større trossamfunnet som valgte å avstå fra offentlig finansiering. Etter den nye loven kommer all støtte til tros- og livssynssamfunn fra staten. Den norske kirke mottok imidlertid tilleggsstøtte fra kommunene til vedlikehold av kirkens eiendommer, for eksempel kirkebygg og gravlunder, noe andre trossamfunn må finansiere selv. Human-Etisk Forbund gjentok sin kritikk av denne praksisen og sa at vedlikehold av eiendommer burde være et kommunalt ansvar for å sikre likebehandling.
Jehovas vitner søkte om årlig statsstøtte ettersom de hadde mottatt støtte tidligere år, men ved utgangen av året hadde Statsforvalteren i Oslo og Viken, som skulle behandle søknaden, ikke sagt noe om søknaden var innvilget. Jehovas vitners praksis var også gjenstand for en høyt profilert rettssak der et tidligere medlem ikke fikk ha kontakt med sine barn, som fremdeles var medlem av trossamfunnet. I lagmannsrettens dom het det at det tidligere medlemmet hadde rett til å ha kontakt med sine barn. Ved årets utgang lå saken til behandling i Høyesterett, som aksepterte ankebehandling.
I likhet med tidligere år ble det over statsbudsjettet gitt 77,7 millioner kroner i støtte til Den norske kirkes bygg og 15,3 millioner kroner til religiøse dialog- og paraplyorganisasjoner, som for eksempel Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges Kristne Råd, Buddhistforbundet og Muslimsk Dialognettverk, for å fremme dialog og toleranse mellom tros- og livssynsorganisasjoner.
Myndighetene finansierer fortsatt workshops og andre intervensjonsprogrammer rettet mot religiøse ledere som jobber med religiøse minoriteter, for å fremme deres økonomiske og sosiale integrering i samfunnet. Arbeidet fokuserer på opplæring av ungdommer og involvering av berørte parter i lokalmiljøet.
Et lovforslag for utdanningssystemet, som ble fremmet av den forrige regjeringen, ville forby forkynnelse i skolen, for eksempel deltakelse på skolegudstjenester. Lovforslaget ventet fortsatt på behandling i Stortinget ved utgangen av året. Den nye regjeringen som overtok i oktober, hadde ikke kommet med noen uttalelser om loven, og det var svært lite diskusjon i media og offentligheten. Det var ingen stor motstand til loven fra religiøse grupper.
Norge er medlem av International Holocaust Remembrance Alliance.
Del III. Status vedrørende samfunnets respekt for religionsfrihet
HL-senteret og Antirasistisk Senter rapporterte at religiøst motiverte hatefulle ytringer, særlig på nettet, holdt seg på samme nivå. Den nordiske motstandsbevegelsens (DNM), SIAN, Vigrid og nettstedene Document.no og Resett.no var blant de mest aktive organisasjonene, ifølge Antirasistisk Senter.
Politiet og frivillige organisasjoner sa også at noen få enkeltpersoner fortsatt deltar aktivt i nettbaserte chatterom, meldingstjenester og fora som 4chan, 8chan og EndChan, som regelmessig har antisemittisk og/eller antimuslimsk innhold. Politiet brukte tipstelefoner til å overvåke hatefulle ytringer på nettet. Politiet oppga bevisstgjøringskampanjer rettet mot publikum og innad i politiet som suksessfaktorer for økt rapportering av hatkriminalitet fra mulige ofre.
HL-senteret sa at antimuslimske organisasjoner som SIAN, Human Rights Service og Document.no fremdeles var aktive i løpet av året, herunder ved å legge ut artikler på nettet eller i trykte medier. HL-senteret sa at gruppene var forholdsvis små, men hadde en sterk og godt organisert tilstedeværelse på internett. I mange tilfeller var det en tett forbindelse mellom antimuslimske og innvandringskritiske synspunkter. SIAN holdt flere markeringer i ulike byer. Disse markeringene fikk mye medieoppmerksomhet og tiltrakk seg også store grupper av motdemonstranter.
Som svar på den betydelige økningen i rapportert hatkriminalitet mellom 2016 og 2019 lanserte Bergen, som er Norges nest største by, sin egen handlingsplan for å bekjempe hatkriminalitet og hat mot muslimer i september. Statistikk for hatkriminalitet fra 2019 viste at all religiøst motivert hatkriminalitet som ble anmeldt i Bergen, var rettet mot den muslimske befolkningen. Styrelederen i Bergen moské sa til NRK i september at moskeen jevnlig mottar brev med hatefulle ytringer, herunder utsagn som «islamsk fascisme er like nådeløs som nazismen» og «islam er høyreekstremisme på sitt verste». Styrelederen sa også at kvinnelige medlemmer av moskeen hadde blitt spyttet på og dyttet og hadde fått dratt av hijaben. I desember ble en eldre, hvit mann fanget opp på video da han trakasserte en ung muslimsk kvinne i Bergen. Kvinnen sa hun ville melde saken til politiet. Representanter for kommunen fordømte hendelsen.
I september kunngjorde myndighetene at organisasjonen Human Rights Service (HRS) ikke vil motta støtte over statsbudsjettet i 2022. Organisasjonen beskriver seg selv som islamkritisk, men Antirasistisk Senter beskriver den som islamofobisk. HRS hadde mottatt støtte over statsbudsjettet siden 2002.
Kultur- og likestillingsdepartementet rapporterte at hatefulle ytringer, rasisme og trakassering økte under koronapandemien fordi restriksjonene resulterte i mer tid og aktivitet på digitale plattformer når folk ikke hadde noen fysiske møteplasser.
HL-senteret kjører programmer om holocaust og bekjempelse av antisemittisme, med økonomisk støtte fra staten. Senteret har utarbeidet undervisningsmateriell om toleranse for religiøst mangfold som deles ut til videregående skoler over hele landet. HL-senteret publiserte flere artikler som dokumenterer antisemittisme og forfølgelse av religiøse minoriteter i hele verden, også hvordan høyreekstreme medier bruker profesjonelle medier til å spre «usiviliserte» nyheter med et antisemittisk budskap. Senteret driver en nettside som gir en omfattende oversikt over antisemittisme, og som danner utgangspunkt for senterets opplysningsarbeid. HL-senteret har også gjennomgått lærebøker som brukes i den offentlige skolen med tanke på antisemittisk innhold. Senteret driver også et museum og bibliotek som støttes av senterets forskningsorganisasjon, og som tilbyr en lang rekke undervisningsmateriell, programmer, utstillinger og publikasjoner. Senteret har organisert en minneseremoni ved monumentet over ofrene for holocaust i Oslo, i samarbeid med Det Mosaiske Trossamfund.
HL-senteret spiller stadig en viktig rolle med hensyn til å støtte myndighetenes Handlingsplan mot antisemittisme gjennom utarbeidelse av undervisningsmateriell og nettbaserte plattformer for Kunnskapsdepartementet og overvåkning av både antisemittiske og antimuslimske holdninger i samfunnet. Senteret har forsket på jødisk levevis i Norge og på antisemittisme i Skandinavia, religiøs ekstremisme, radikalisering og hatkriminalitet, både på eget initiativ og på vegne av Stortinget og departementene.
STL fremmer interreligiøs dialog gjennom å holde fellesmøter med alle sine medlemsorganisasjoner, herunder digitale arrangementer da koronarestriksjonene har satt en stopper for de fleste folkesamlinger. Deres mandat er å fremme likebehandling av tros- og livssynssamfunn og respekt og forståelse blant alle mennesker og tros- og livssynssamfunn gjennom dialog. STL mottar statsstøtte, i tillegg til finansiering og naturalytelser fra sine medlemsorganisasjoner.
Del IV. Amerikanske myndigheters politikk
Ansatte ved ambassaden holdt møter med representanter for Barne- og familiedepartementet som jobber med religionsspørsmål for å diskutere trossamfunnsloven og offentlig finansiering av tros- og livssynsorganisasjoner. De har også hatt møter med representanter fra både Justis- og beredskapsdepartementet og Likestillingsombudet for å drøfte tiltak for å oppdage, etterforske og rettsforfølge hatkriminalitet på religiøst grunnlag.
Ambassadepersonell kontaktet en lang rekke religiøse grupper og sivilsamfunnsorganisasjoner for å diskutere religionsfrihet, integrering av minoritetsgrupper, livet som troende og tiltak for å fremme religiøs toleranse i Norge, samt deres bekymringer knyttet til religiøs diskriminering og oppfatninger av myndighetenes favorisering av Den norske kirke. Blant disse gruppene finner vi STL, Muslimsk Dialognettverk, den katolske kirke, Den norske kirke, Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, Human-Etisk Forbund, Amnesty International, representanter for uighurmuslimene, Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter, Norges Kristne Råd (en paraplyorganisasjon for kristne kirker i Norge) og Stefanusalliansen (en kristen misjons- og menneskerettsorganisasjon).
Ambassaden brukte sosiale medier til å markere flere religiøse høytider som feires av ulike trossamfunn i Norge. I januar markerte ambassaden den internasjonale holocaustdagen med digitale arrangementer. Ambassaden markerte også id al-fitr og lignende begivenheter på sosiale medier.