2021 Human Rights Report
NORGE 2021 MENNESKERETTIGHETSRAPPORT
SAMMENDRAG
Norge er et parlamentarisk demokrati og konstitusjonelt kongedømme. Regjeringsmakten består av statsministeren, regjeringen og nasjonalforsamlingen (Stortinget) med 169 representanter, som velges for fire år. Stortinget kan ikke oppløses. Kongen velger vanligvis lederen av flertallspartiet eller en flertallskoalisjon til statsminister med godkjenning fra Stortinget. Ifølge observatører foregikk stortingsvalget 13. september hvor mange partier var representert, på fritt og rettferdig grunnlag.
Den nasjonale politistyrken har hovedansvaret for intern sikkerhet. Politiet kan be militæret om hjelp i nødssituasjoner. I slike tilfeller jobber militæret under politiets kommando. Politidirektoratet, som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet, har overoppsyn med politiet. Sivile myndigheter har effektiv kontroll over politistyrken. Politifolk begikk ikke maktmisbruk.
Det ble ikke rapportert om noen brudd på menneskerettighetene av betydning.
Myndighetene har gode mekanismer for å identifisere og straffe embetspersoner som gjør seg skyldig i maktmisbruk eller korrupsjon.
Punkt 1. Respekt for personlig integritet
a. Vilkårlig dødsstraff og andre ulovlige eller politisk motiverte drap
Det er ikke meldt om tilfeller der myndighetene eller representanter for myndighetene har begått vilkårlige eller ulovlige drap.
b. Forsvinninger
Det er ikke rapportert om forsvinninger, verken i regi av eller på vegne av myndighetene.
c. Tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
Slik praksis er forbudt etter Grunnloven og lovgivningen for øvrig, og det er ikke rapportert om at myndighetspersoner har begått slike handlinger.
Forholdene i fengsel og varetekt
Det var ingen rapporter av betydning vedrørende forholdene i fengsel eller varetekt som vekket bekymring.
Fysiske forhold: Landet har ingen sentre for personer som sitter i varetekt før rettssaken kommer opp. Loven krever at myndighetene overfører alle varetektsfanger fra politistasjon til fengsel innen 48 timer. Vanligvis blir de overført innen 24 timer. Generelt oppfyller fengslene internasjonale krav, og det har ikke vært noen større bekymring knyttet til fysiske forhold eller maktmisbruk mot innsatte.
Det var ingenting som tydet på at myndighetene grep fatt i problemene som ble beskrevet i rapporten fra Europarådets torturkomité (CPT) etter deres besøk i 2018, som er komiteens siste besøk så langt. Under dette besøket fant CPT at varetektsfanger i Bodø fengsel, Ila fengsel og Ullersmo fengsel som var underlagt full isolasjon etter pålegg fra domstolen, ble holdt innelåst på cellen i 22 timer hver dag, hadde svært begrenset kontakt med ansatte og ble tilbudt én time trening utendørs (alene) og én time adgang til trimrom (alene). Torturkomiteen observerte «store problemer i de besøkte fengslene med hensyn til overføring av alvorlig psykisk syke fanger til psykiatrisk sykehus».
Administrasjon: Myndighetene gjennomførte forsvarlige granskninger av troverdige påstander om dårlig behandling. Ved Bodø fengsel og Ullersmo fengsel ventet nyankomne fanger noen ganger i flere uker før de fikk besøk, på grunn av forsinkelser i nødvendig klarering av de besøkende.
Uavhengig kontroll: Myndighetene tillot besøk, også uanmeldte besøk, fra uavhengige menneskerettighetsobservatører.
d. Vilkårlig arrestasjon eller frihetsberøvelse
Grunnloven og annen lovgivning forbyr vilkårlig arrestasjon og frihetsberøvelse og gir individet rett til å prøve lovligheten av arrest eller frihetsberøvelse for domstolene. Myndighetene har generelt rettet seg etter disse kravene.
Fremgangsmåte ved arrestasjon og behandling av varetektsfanger
Loven krever arrestordre godkjent av påtalemyndigheten før arrestasjon. Politiet kan foreta arrest uten arrestordre dersom det ville innebære en risiko for politiet eller sivile eller materiell skade dersom de måtte vente. Dersom politiet anholder en person uten at det foreligger arrestordre, må påtalemyndigheten så snart som mulig avgjøre om varetektsfengslingen skal opprettholdes. Varetektsfanger skal gjøres kjent med anklagene mot dem umiddelbart etter arrestasjonen, og dersom påtalemyndigheten ønsker å varetektsfengsle mistenkte, må dette gjøres innen tre dager etter arrestasjonen. Det var ingen rapporter om at disse rettighetene ikke ble respektert. Dommeren avgjør om mistenkte skal holdes i varetekt eller løslates i påvente av rettssak. Det finnes en kausjonsordning, men den blir sjelden brukt. Tiltalte som er anklaget for mindre lovbrudd, blir rutinemessig løslatt i påvente av rettssak, også utlendinger bosatt i utlandet. Tiltalte som er anklaget for alvorlig eller voldelig kriminalitet, blir vanligvis holdt i varetekt frem til rettssaken.
Før avhør skal myndighetene etter loven gi anholdte personer tilgang til advokat etter eget valg eller en advokat oppnevnt av myndighetene dersom valgt advokat ikke er tilgjengelig. Staten dekker i alle tilfeller advokatens honorar. Varetektsfanger har tilgang til juridisk bistand dersom varetektsperioden forventes å vare i mer enn 24 timer (for voksne) eller 12 timer (for ungdom). Dermed er det ikke uvanlig at mistenkte i straffesaker blir avhørt av politiet uten advokat til stede.
Loven krever at varetektsfanger overføres fra midlertidig varetektscelle til vanlig fengselscelle innen 48 timer. Det var ingen rapporter om at disse rettighetene ikke ble respektert.
Loven krever at en domstol skal avgjøre om og hvor lenge en varetektsfange kan sitte isolert i varetektsperioden.
e. Nektelse av rettferdig offentlig rettergang
Ifølge Grunnloven og annen lovgivning skal domstolene være uavhengige, og myndighetene respekterer generelt domstolenes uavhengighet og objektivitet.
Saksgangen i domstolene
Grunnloven og annen lovgivning gir rett til en rettferdig og offentlig rettergang, og et uavhengig rettsvesen håndhever generelt denne retten. Tiltalte formodes å være uskyldig inntil det motsatte er bevist og har rett til å få rask informasjon om hva tiltalen går ut på. Rettssaker ble avviklet uten unødig opphold. Tiltalte har rett til å være til stede under rettssaken, rett til advokat etter eget valg dekket av det offentlige, samt rett til tilstrekkelig tid og ressurser til å forberede et forsvar, til gratis bistand fra tolk etter behov fra tiltale er tatt ut til endelig dom er falt, til å konfrontere og spørre ut aktoratets vitner og til å legge frem egne bevis og fremstille egne vitner. Tiltalte kan ikke tvinges til å forklare seg eller innrømme skyld. Tiltalte har rett til å anke.
Politiske fanger
Det er ikke rapportert om politiske fanger eller innsatte.
Fremgangsmåte og rettsmidler i sivile saker
Personer og organisasjoner kan søke sivilrettslig erstatning for menneskerettsbrudd gjennom nasjonale domstoler. De kan anke saker som gjelder myndighetenes påståtte brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) når alle andre ankemuligheter for nasjonale domstoler er oppbrukt.
Beslagleggelse og tilbakeføring av eiendom
Ifølge myndighetene og Det Mosaiske Trossamfund (DMT) var erstatningskrav etter holocausttiden ikke et tema. Myndighetene har ikke liggende til behandling søksmål eller erstatningskrav vedrørende fast eiendom eller urørlig gods. Department of States rapport til Kongressen om loven om rettferd for overlevende som ikke har mottatt erstatning (Justice for Uncompensated Survivors Today, JUST) ble offentliggjort i juli 2020 og er tilgjengelig på departementets nettside: https://www.state.gov/reports/just-act-report-to-congress/.
f. Vilkårlige eller ulovlige inngrep i personvern, familie, hjem eller korrespondanse
Dette er forbudt etter Grunnloven og annen lovgivning, og det er ikke rapportert om at myndighetene ikke har respektert dette forbudet.
Punkt 2. Respekt for borgerrettigheter
a. Ytringsfrihet og pressefrihet
Grunnloven og annen lovgivning sikrer ytringsfrihet, herunder for pressen og andre medier, og myndighetene har generelt respektert disse rettighetene. En uavhengig presse, et effektivt rettsvesen og et velfungerende demokratisk politisk system fremmer alle ytringsfrihet og pressefrihet.
Ytringsfrihet: Loven forbyr «å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) seksuelle orientering, d) kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller e) nedsatte funksjonsevne.» I november 2020 kom det inn en lovbestemmelse som gjør hatefulle ytringer straffbart, herunder personlige ytringer, basert på en persons seksuelle orientering. Overtredelse straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år.
Pressefrihet for pressen og andre medier, herunder nettbaserte medier: Forbudet mot hatefulle ytringer gjelder også trykte medier og kringkastingsmedier, bokutgivelser, samt aviser og tidsskrifter på nett. European Federation of Journalists protesterte mot obligatorisk koronakarantene for journalister som kommer til landet for å jobbe. Begrensningene er senere opphevet, og regelen gjelder ikke lenger.
Internettfrihet
Myndighetene har ikke begrenset eller hindret adgangen til internett eller sensurert innhold på nettet, og det har ikke vært noen troverdige rapporter om at myndighetene har overvåket privat kommunikasjon på nettet uten nødvendig rettslig fullmakt.
Akademisk frihet og kulturarrangementer
Myndighetene la ingen begrensninger på akademisk frihet eller kulturarrangementer.
b. Forsamlings- og foreningsfrihet
Grunnloven og annen lovgivning gir forsamlings- og foreningsfrihet, og myndighetene har generelt respektert disse rettighetene.
Forsamlingsfrihet
Loven gir forsamlingsfrihet, og myndighetene har generelt respektert denne retten. Antirasistisk Senter kritiserte politiet for overdreven bruk av bøter og fjerning av motdemonstranter under aksjoner i regi av Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), samt under en motdemonstrasjon foran standen til det høyreradikale politiske partiet Alliansen i Oslo under valgkampen i august.
c. Religionsfrihet
Se International Religious Freedom Report fra U.S. Department of State her: https://www.state.gov/religiousfreedomreport/.
d. Retten til bevegelsesfrihet og retten til å forlate landet
Loven gir frihet til innenlandsreiser, utenlandsreiser, emigrasjon og repatriering, og myndighetene har generelt respektert disse rettighetene.
Eksil: 22. november hadde myndighetene hentet hjem ni norske borgere, herav åtte barn og én kvinne, fra leirer nordøst i Syria.
e. Status for og behandling av internt fordrevne personer
Ikke relevant.
f. Beskyttelse av flyktninger
Myndighetene samarbeidet med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og andre humanitære organisasjoner om å gi flyktninger, returflyktninger, asylsøkere og andre sårbare personer beskyttelse og hjelp.
Asyladgangen: Loven gir anledning til å gi asyl- eller flyktningstatus, og myndighetene har etablert et system for å gi flyktninger beskyttelse.
Den ikke-statlige organisasjonen Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) kritiserer fortsatt landets internfluktalternativ, som ser på om potensielle asylsøkere først har forsøkt å flykte til en annen del av sitt hjemland før de søker asyl i Norge.
NOAS stiller seg fremdeles kritisk til det de oppfatter som manglende åpenhet og transparens i Utlendingsnemnda (UNE), som ligger under Justis- og beredskapsdepartementet. Organisasjonen bemerket nemndas strenge kriterier for å behandle saker og at bare 6 prosent av asylsøkerne fikk saken sin behandlet i klageinstansen. Søkeren kan ikke klage på et endelig vedtak i nemnda, men nemnda kan fatte et endelig vedtak basert på et spørsmål som ikke opprinnelig var reist, noe som fratar søkeren muligheten til å svare på nemndas begrunnelse for å avvise saken. Utlendingsdirektoratet (UDI), som også ligger under Justis- og beredskapsdepartementet, rapporterte at 85 prosent av asylsøkerne fikk innvilget asyl ved førstegangsbehandling.
Flyktninggrupper var bekymret for manglende konsistens i myndighetenes avgjørelser. I juli kjente Oslo tingrett et vedtak i Utlendingsnemnda (UNE) om utvisning av en mann som kom til landet som barn sammen med sin yngre bror, ugyldig. Bakgrunnen var at den yngre broren ble behandlet annerledes, idet han fikk lov til å bli i landet til tross for at forholdene rundt deres ankomst til landet var identiske.
Stengningen av grensen på grunn av koronapandemien og FNs høykommissær for flyktningers beslutning om å sette tilbakeføringsprogrammet på pause påvirket også myndighetenes evne til å oppfylle sine forpliktelser. UDI rapporterte at antall ankomster fortsatt var betydelig redusert sammenlignet med hva som kunne forventes under normale omstendigheter. NOAS uttrykte fortsatt bekymring for UDIs og UNEs bruk av digitale plattformer som Skype til å gjennomføre intervjuer og rettsmøter. Bakgrunnen for bekymringen er de problemer flyktningene opplever med fjernmøter med tanke på kommunikasjon, presentasjon av saken og oversettelse.
I august evakuerte myndighetene rundt 860 sårbare afghanere, herunder 28 enslige mindreårige, fra Hamid Karzai International Airport i Kabul. Myndighetene sa offentlig at barna hadde rett til familiegjenforening.
Trygt opphavsland/transittland: Landet er part i EUs Dublin-III-forordning, som gjør det mulig for myndighetene å returnere asylsøkere til det landet i Europa som anses å være ansvarlig for å avgjøre spørsmålet. Dublin-returene var fortsatt midlertidig innstilt av hensyn til helse og sikkerhet under koronapandemien.
Utsendelse: I juli innførte myndighetene en midlertidig stans i utsendelsen av asylsøkere med avslag til Afghanistan på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet.
Bevegelsesfrihet: Loven tillater internering av migranter for å fastslå identiteten deres eller deportere dem dersom myndighetene finner det sannsynlig at de vil unndra seg et utreisepåbud. Interneringen er begrenset og underlagt rettslig vurdering.
Tilgang til grunnleggende tjenester: Myndighetene fortsatte å gi velferd og støtte til flyktninger som bor i landet som en del av regjeringens integreringsmål administrert av Barne- og familiedepartementet. Flyktninger har rett til ordninger for norskopplæring, arbeidstrening, arbeidspraksis, tilgang til skoler og universiteter og grunnleggende undervisning i norsk samfunnsliv. Flyktninger og asylsøkere har tilgang til velferdsgoder som kort- eller langvarig botilbud og helsestell og gis direkte adgang til eller økonomisk støtte til nødvendige goder som mat, klær, grunnleggende kulturtilbud og offentlig transport. Barn har rett til å gå i offentlig skole og barnehage på lik linje med nordmenn, og det finnes ordninger for nyankomne barn som trenger språkhjelp før de starter på et vanlig skoleløp.
Amnesty International Norge har kritisert manglende tilgang til helsetjenester og andre grunnleggende menneskerettigheter for rundt 50 papirløse og irregulære migranter som befinner seg i landet. Dette gjelder for eksempel personer som ikke kunne returneres til hjemlandet fordi myndighetene i landet nektet å ta imot dem, utstede reisedokumenter, eller begge deler.
Nasjonale prøver utført i femte klasse viste at barn med innvandrerbakgrunn sakket betydelig akterut i lesing og matematikk: 39,8 prosent av barn født i utlandet lå på det laveste prestasjonsnivået for lesing i 2019 (mot 20,6 prosent i majoritetsbefolkningen). For matematikk var tallet 39,3 prosent (mot 21,4 prosent i majoritetsbefolkningen). I åttende klasse lå 25,3 prosent på nederste nivå for lesing (mot 7,0 prosent), og for matematikk var tallet 20,5 prosent (mot 7,0 prosent). I videregående skole var frafallsandelen blant utenlandsfødte innvandrerbarn 24,1 prosent i 2018, mot 12,2 prosent i majoritetsbefolkningen. Blant utenlandsfødte gutter var andelen 29,9 prosent.
Varige løsninger: Myndighetene tilbød bosetting av flyktninger i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Utlendingsdirektoratet har flere ordninger for å bosette flyktninger permanent i landet. Gjennom Den internasjonale organisasjonen for migrasjon bisto myndighetene med retur av asylsøkere med avslag til opphavslandene gjennom frivillige ordninger som tilbyr økonomisk og praktisk hjelp til repatriering. Identitetsdokumenter utstedt enten av norske myndigheter eller hjemlandets myndigheter er påkrevd for å benytte denne ordningen. Myndighetene tilbyr fortsatt rutinemessig migranter et kontantbeløp pluss flybilletter for å oppmuntre personer som har fått avslag på asylsøknaden, til å forlate landet frivillig.
Personer med flyktningstatus kan søke om statsborgerskap dersom de oppfyller lovens krav, blant annet at de har vært bosatt i landet i minst sju av de siste ti årene, har fullført et integreringskurs om norsk samfunnsliv og bestått en språkprøve.
Midlertidig beskyttelse: I september ga myndighetene midlertidig vern på humanitært grunnlag til 36 personer som kanskje ikke oppfyller asylkravene.
Tillatelsene til midlertidig beskyttelse kan fornyes og gjøres permanente. NOAS er fortsatt bekymret for at den midlertidige beskyttelsen av disse mindreårige asylsøkerne utløper når de fyller 18, selv om forholdene som gjorde at de hadde behov for beskyttelse på humanitært grunnlag, er uendret.
g. Statsløse personer
Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet var det rundt 1700 statsløse personer i landet i september. De ble ikke regnet som flyktninger.
En felles strategi mellom myndighetene og FNs høykommissær for flyktninger om statsløshet i 2017–21 oppfordret myndighetene til å forbedre statistiske data om statsløshet. Utlendingsdirektoratet hadde ingen data over statsløse asylsøkere for året. Fødselsregisteret registrerer ikke far til statsløse personer født i Norge på fødselsattesten.
Punkt 3. Frihet til å delta i den politiske prosessen
Grunnloven og annen lovgivning gir borgerne mulighet til regelmessig å velge regjering gjennom frie og rettferdige valg med hemmelig stemmegivning og basert på universell og lik stemmerett.
Valg og politisk deltakelse
Siste valg: Ifølge observatører foregikk stortingsvalget 13. september på fritt og rettferdig grunnlag.
Kvinners og minoritetsgruppers deltakelse: Ingen lover begrenser kvinners eller minoritetsgruppers deltakelse i den politiske prosessen, og de deltok også rent faktisk.
Punkt 4. Korrupsjon og mangel på åpenhet i det offentlige
Loven fastsetter straff for korrupsjon blant offentlige tjenestepersoner, og myndighetene har generelt implementert loven på en effektiv måte. Det var ingen meldinger om korrupsjon i det offentlige i løpet av året.
Punkt 5. Myndighetenes holdning til internasjonal og ikke-offentlig granskning av påståtte brudd på menneskerettigheter
Mange ulike nasjonale og internasjonale menneskerettighetsgrupper opererte generelt uten offentlig begrensing og kunne granske og offentliggjøre sine funn i menneskerettighetssaker. Offentlige tjenestepersoner var som regel samarbeidsvillige og lyttet til deres synspunkter.
Offentlige menneskerettighetsorganer: Landet har sivilombudsmann (Stortingets ombudsmann for forvaltningen), barneombud, likestillings- og diskrimineringsombud og pasientombud. Stortinget oppnevner Sivilombudsmannen, mens regjeringen oppnevner de andre. Alle ombudene nøt godt av samarbeid fra myndighetenes side og opererte uten innblanding fra det offentlige. Sivilombudsmannen og Diskrimineringsnemnda behandler klager mot offentlige tjenestepersoners handlinger.
Selv om ombudenes anbefalinger ikke er juridisk bindende, retter myndigheten seg som regel etter dem.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité gjennomgår rapportene fra Sivilombudsmannen, mens justiskomiteen er ansvarlig for saker knyttet til rettssystemet, politiet samt strafferetten og sivilretten.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er et uavhengig organ finansiert av Stortinget. NIM fremlegger en årsrapport om menneskerettighetene i landet. Ved å gi råd til myndighetene, spre offentlig informasjon, fremme utdanning og forskning på menneskerettigheter og legge til rette for samarbeid med aktuelle offentlige organer kommer NIM med anbefalinger for å bidra til at landets internasjonale menneskerettighetsforpliktelser blir oppfylt. NIM engasjerte seg også i flere spørsmål om strukturell og institusjonell diskriminering og oppfordret myndighetene til å engasjere seg enda mer i spørsmål som hvordan barn med minoritetsbakgrunn behandles av barnevernet og påstander om raseprofilering fra politiets side.
Ytringsfrihetskommisjonen ble opprettet i 2020 for å undersøke de sosiale, teknologiske, juridiske og økonomiske rammene for ytringsfrihet og skal etter planen fremlegge sine konklusjoner i 2022.
Punkt 6. Diskriminering og institusjonell diskriminering
Kvinner
Voldtekt og vold i hjemmet: Loven forbyr voldtekt av menn og kvinner, også voldtekt av ektefelle, og myndighetene har generelt håndhevet loven. Straffen for voldtekt er inntil 21 års fengsel, avhengig av overgrepets alvorlighetsgrad, fornærmedes alder og forholdene rundt handlingen. De fleste sakene førte til fengselsstraff på tre år og fire måneder.
Vold i hjemmet straffes med inntil seks års fengsel, mens grov voldtekt straffes med inntil 21 års fengsel. Kjønnsbasert vold, herunder vold i nære relasjoner, var et problem. I 2020 rapporterte myndighetene at partnerdrap de siste tre årene sto for ett av fire drap på landsbasis. Myndighetene håndhever generelt loven, men Amnesty International Norge kritiserte politiet for ikke å sette av nok ressurser til etterforskning og hevdet at tallene for tiltale og dom i voldtektssaker var for lave.
Det finnes offentlige ordninger for å forebygge voldtekt og vold i hjemmet samt kontorer ute i politidistriktene som gir råd og støtte til fornærmede. Alle politidistriktene hadde en koordinator for vold i hjemmet. Regjeringen fortsatte implementeringen av sin treårige Handlingsplan mot voldtekt som fokuserer på forebygging, bedre omsorg og tjenester til voldtektsofre og forbedringer i rettssystemet. Politidirektoratet leder gjennomføringen av den nasjonale handlingsplanen og fremlegger årsrapporter om tendensene i rettsforfølgelsen av voldtekter og seksuelle overgrep. I august lanserte myndighetene en fireårig handlingsplan mot vold i hjemmet. Planen ble kalt Frihet fra vold. Planen er utarbeidet av flere departementer i samarbeid og omhandler tiltak som forebygging, bistand til voldsofre, beskyttelse og straffeforfølgelse samt internasjonalt samarbeid. Planen har også et eget kapittel om forebygging og bekjempelse av vold i hjemmet i samiske samfunn.
Offentlige og private organisasjoner drev 47 offentlig finansierte krisesentre og fem krisetelefoner med døgnvakt. Ofre for vold i hjemmet har rett til gratis advokathjelp før de bestemmer seg for om de vil levere formell anmeldelse. Dersom myndighetene iverksetter straffeforfølgning, har fornærmede rett til gratis hjelp fra bistandsadvokat. Fornærmede kan også ha rett til en engangsutbetaling fra det offentlige.
Seksuell trakassering: Loven sier at «arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden», og myndighetene håndhever denne bestemmelsen effektivt. Loven gjelder for arbeidsgivere med så få som 20 ansatte og krever at de fleste selskaper skal informere om sitt arbeid med arbeidsmiljø og likestilling mellom kjønnene i årsrapporten. Arbeidsgivere som bryter loven, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil to år, avhengig av hvor alvorlig overtredelsen er. Diskrimineringsnemnda har myndighet til å ilegge bøter i saker som gjelder seksuell trakassering på linje med annen diskriminering og trakassering og legger press på offentlige myndigheter til å jobbe aktivt for likestilling mellom kjønnene og forebygge trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold. Kostnadene og ressursene som kreves for å føre slike saker for retten, har vært en barriere for fornærmede som søker oppreisning i alle slike saker bortsett fra de mest alvorlige.
Reproduktive rettigheter: Det ble ikke meldt om noen tilfeller av tvangsabort eller ufrivillig sterilisering fra myndighetenes side.
Myndighetene gir ofre for seksuell vold tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester.
Diskriminering: Loven sier at offentlige og private foretak skal fremme likestilling mellom kjønnene på alle samfunnsområder. Loven krever at 40 prosent av styremedlemmene i allmennaksjeselskaper skal være kvinner. Dette gjelder arbeidsgivere med så få som 20 ansatte. Så å si alle selskapene oppfylte lovens krav.
Selv om kvinner har samme juridiske status som menn, opplever de diskriminering både i forbindelse med jobbsøking og på selve arbeidsplassen (se punkt 7.d). Ved utgangen av september hadde Likestillings- og diskrimineringsombudet mottatt 61 klager på kjønnsdiskriminering og 13 klager knyttet til foreldrepermisjon.
Systematisk rasemessig eller etnisk vold og diskriminering
Raseprofilering er forbudt, men myndighetene har ikke ført statistikk over personer i sårbare grupper som er stoppet og kontrollert. Interesseorganisasjoner som Antirasistisk Senter og Black History Month Norway meldte inn saker der politiet utarbeidet profiler over medlemmer av etniske og rasemessige minoritetsgrupper, særlig unge menn. For å få en slutt på en praksis som stigmatiserer minoritetsungdom i særdeleshet, ba byrådet i Oslo nasjonale myndigheter om tillatelse til å lansere et pilotprogram der alle som er kontrollert og klarert av politiet, får en kvittering som angir hvorfor han eller hun ble stoppet og at vedkommende er klarert. Målet med ordningen var å bevisstgjøre politiet på ubevisste fordommer. Pilotprogrammet ble støttet av Black History Month Norway og LDO. Justis- og beredskapsdepartementet og det lokale politiet var mindre entusiastiske og anførte at «etnisk [og rasemessig] profilering ikke er en metode som blir brukt av politiet i Norge». Ved utgangen av september hadde Likestillings- og diskrimineringsombudet mottatt 64 rapporter om etnisk diskriminering.
Diskriminering mot innvandrere, herunder asylsøkere og irregulære migranter, samt etniske minoriteter, var fortsatt et problem. Det var tilfeller av etnisk diskriminering i arbeids- og boligforhold.
Ifølge ikke-statlige organisasjoner og forskningsinstitusjoner, herunder Antirasistisk Senter, er hatefulle ytringer på internett mot etniske minoriteter fortsatt et problem. Regjeringen videreførte den nasjonale strategien mot hatefulle ytringer som kom i 2016 og innførte en ny treårsplan kalt Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion.
I tillegg til samene har fem etniske ikke-norske grupper med langvarig tilknytning til landet et særlig vern etter loven: kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, rom og romani/tatere (en særskilt gruppe reisende som innvandret til Norge og Sverige på 1500-tallet).
Romanigrupper uttrykte bekymring for at uforholdsmessig mange romanibarn ble tatt under omsorg av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI), som er et uavhengig organ under Europarådet, bemerket at også romanibarn er utsatt for mobbing, ifølge sivilsamfunnet.
Under sitt norgesbesøk i 2020 mottok ECRI-delegasjonen klager på barnevernet fra foreldre med innvandrerbakgrunn, men også fra representanter for rom og romanifolk/tatere. Ifølge ECRI-rapporten er rundt 40 barn fra minoritetene romanifolk/tatere og romkultur i fosterhjem med svært begrenset tilgang til romkulturen. Etter ECRIs syn hadde barnevernets praksis med å ta en høyere andel av barn med denne typen bakgrunn ut av hjemmet og plassere dem i fosterhjem med begrenset samværsrett, ført til frykt og mistillit i disse miljøene. I noen tilfeller fant ECRI at barnevernet hadde begrenset samværet til et par timer én gang i året, samt at foreldre ble fratatt omsorgsrett, og at adopsjon ble gjennomført mot foreldrenes vilje. Foreldrene rapporterte at det ikke er mulig å stille spørsmål ved barnevernets avgjørelser. I én slik sak som ble nevnt i rapporten, ble en rumensk-norsk familie fratatt fem barn som ble plassert i tre forskjellige fosterhjem på forskjellige steder i landet. Loven åpner imidlertid for en landsdekkende meklingsordning der det er direkte kommunikasjon mellom barnevernet og foreldrene. Denne ordningen har bidratt til å redusere antallet rettssaker med to tredeler i fem pilotfylker.
Urfolk
Det finnes ikke noe offisielt register over samer i Norge. Ved utgangen av 2018 viste offentlig statistikk at det bodde anslagsvis 55 544 personer i områder definert som «samiske» i Nord-Norge. I tillegg til at samene deltar fritt i den nasjonale politiske prosessen, velger samene sitt eget parlament, Sametinget, som utøver visse administrative og økonomiske fullmakter etter loven. I 2021 var i alt 20 005 personer registrert i manntallet til sametingsvalget. Medlemmene av Sametinget representerer også sine velgere i internasjonale fora og organisasjoner som Arktisk råd og FN. Valg til Sametinget følger den nasjonale valgordningen og ble sist holdt i 13. september.
Grunnloven gir samene rett til å verne om og beskytte samisk språk, kultur og samfunn. Ikke-statlige organisasjoner og samiske embetspersoner uttrykker fortsatt bekymring over at samiske barn ikke har tilgang til språkopplæring i samisk fordi det er mangel på kvalifiserte lærere.
Som svar på bekymringene rundt det høye nivået av vold i hjemmet i samiske samfunn, viet myndighetene et eget kapittel i sin nye handlingsplan mot vold i hjemmet til dette temaet under tittelen Frihet fra vold.
Samene har en lovfestet rett til å bli hørt om bruken av ubebodde landområder som tradisjonelt er brukt til reindrift. Etter loven må tre av de seks medlemmene av rådet som skal avgjøre rettmessig bruk av landområder, være samer. Da regjeringen ville tillate mer vindkraftutbygging, uttrykte samene bekymring over bruken av sine landområder. Reinsdyrene unnviker vindturbinene, noe som fører til begrensning av beiteområdene og økt beitetrykk i de gjenværende områdene. Regjeringen sa at den tar hensyn til reindriftsnæringen og Sametinget når den vurderer forslag til nye vindkraftprosjekter. I oktober avsa Høyesterett en dom som slår fast at myndighetene har krenket samefolkets rettigheter ved å tillate bygging av vindkraftanlegg i samiske områder.
Samerådet, som har delegater fra ni medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Sverige og Russland, holdt i februar en høring om en mulig ny jernbane til Nordishavet via Oulu og Rovaniemi i Finland til Kirkenes.
Under høringen sa samiske reindriftsamer fra Finland og Norge at de ville nedlegge veto mot et slikt jernbaneprosjekt. Aili Keskitalo som var sametingspresident på det tidspunktet, pekte på områder i nordlige Sverige og Norge der tog hvert år dreper hundrevis av rein.
ECRI rapporterte at over halvparten av dem som har en sterk og synlig samisk identitet, opplevde diskriminering, oftest i forbindelse med skolegang. Denne diskrimineringen hadde en negativ innvirkning på helsen deres.
Barn
Fødselsregistrering: Statsborgerskap følger foreldrene, og barn som blir født i landet, blir ikke automatisk norske statsborgere. Alle fødeklinikker i landet meldte fødsler til et sentralt fødselsregister og utstedte fødselsattest til foreldrene. Fødselsregisteret registrerer ikke far til utenlandske barn født i Norge på fødselsattesten. Fødselsattesten tildeler ikke statsborgerskap.
Barnemishandling: Loven forbyr barnemishandling, og myndighetene har generelt håndhevet loven. I 2020 iverksatte Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) 45 464 granskninger av påstått barnemishandling og ferdigbehandlet 45 578 saker. Ved utgangen av 2020 hadde 22 621 barn fått hjelp fra barnevernet, hvorav 20 655 fikk hjelp i hjemmet, mens 1966 ble tatt ut av familiehjemmet.
I perioden januar til oktober ble norske myndigheter dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for å skille barn fra sine foreldre. EMD hadde 20 andre saker mot barnevernet som ventet på behandling.
Barn, tidlig ekteskap og tvangsekteskap: Aldersgrensen for ekteskap i Norge er 18 år for både kvinner og menn.
Seksuell utnyttelse av barn: Kommersiell seksuell utnyttelse av barn under 18 er ulovlig, både i Norge og når handlingen begås av en norsk borger i utlandet. I begge tilfeller er straffen enten bøter eller fengsel i inntil to år. Barnepornografi er også ulovlig og straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år. Myndighetene håndhever generelt loven. I 2020 rapporterte myndighetene om 3308 seksuelle overgrep mot barn. I august lanserte myndighetene en nasjonal strategi mot nettovergrep mot barn, med 30 tiltak for å forebygge og bekjempe overgrep i digitale fora. Den seksuelle lavalder er 16 år.
Internasjonale barnebortføringer: Norge har tiltrådt Haagkonvensjonen om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring av 1980. Se Annual Report on International Parental Child Abduction fra U.S. Department of State på https://travel.state.gov/content/travel/en/International-Parental-Child– Abduction/for-providers/legal-reports-and-data/reported-cases.html.
Antisemittisme
Det bor minst 1500 jøder i landet, hvorav 761 tilhører etablerte jødiske menigheter, ifølge Statistisk sentralbyrå. Myndighetene fører ikke statistikk der innbyggerne må angi hvilken religion de tilhører.
Ledere ved Det Mosaiske Trossamfund rapporterte at allmennheten og myndighetene stort sett støtter dem, men bekreftet at det hadde vært tilfeller av antisemittisme. ECRI bemerket at jødiske barn også er utsatt for mobbing, ifølge sivilsamfunnet. Ifølge ikke-statlige organisasjoner og forskningsinstitusjoner, herunder Universitetet i Oslo, Institutt for samfunnsforskning og Det Mosaiske Trossamfund, er hatefulle ytringer på internett mot etniske minoriteter og religiøse grupper fortsatt et problem. Myndighetene fortsatte å gjennomføre tiltak fra sin Handlingsplan mot antisemittisme 2016–2020 og bevilget penger over statsbudsjettet. Handlingsplanen gir programstøtte og sørger for samordnet integrering av opplæring i antisemittisme på alle skoler, støtter jødiske museer og kulturinstitusjoner, finansierer forskning på antisemittisme og jødisk levesett samt offentlige programmer for å bekjempe antisemittisme.
Menneskehandel
Se Trafficking in Persons Report fra U.S. Department of State på https://www.state.gov/trafficking-in-persons-report/.
Personer med funksjonshemming
Funksjonshemmede kan få tilgang til utdanning, helsetjenester, offentlige bygg og transport på lik linje med andre. Grunnloven og annen lovgivning forbyr diskriminering mot funksjonshemmede, og myndighetene har sørget for informasjon og kommunikasjon i formater som er tilgjengelige for funksjonshemmede. Myndighetene har implementert og håndhevet disse bestemmelsene effektivt. Loven påbyr adkomst til offentlige bygg, informasjon og kommunikasjon for funksjonshemmede. Alle barn inntil 15 år har rett til å gå på skolen som ligger nærmest hjemmet. Myndighetene gir barn rett til tilrettelagt undervisning ut fra en behovsvurdering. To av tre barn med funksjonshemming som trenger tilrettelagt undervisning, får spesialundervisning utenfor klasserommet.
Diskrimineringsnemnda hadde ved utgangen av september mottatt 86 klager på diskriminering på grunnlag av funksjonshemming.
Myndighetene videreførte sin tiårsstrategi for å redusere diskriminering og gi økt tilgang og muligheter til bolig, transport, jobb og helsestell, i tillegg til deltakelse i kulturelle og sosiale aktiviteter for funksjonshemmede.
Tilfeller av vold, kriminalisering og andre overtredelser på grunnlag av seksuell legning og kjønnsidentitet
Loven forbyr diskriminering på grunnlag av seksuell legning og kjønnsidentitet i forbindelse med bolig, jobb, statsborgerskap og tilgang til offentlige tjenester som helsehjelp. Vold som er motivert av diskriminerende holdninger til transkjønnede personer, anses ikke for å være hatkriminalitet, men lovbrudd som er basert på diskriminerende holdninger til seksuell legning, kan bli behandlet som skjerpende forhold.
Ifølge ikke-statlige organisasjoner og forskningsinstitusjoner, herunder Institutt for samfunnsforskning og Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI), er hatefulle ytringer på internett mot lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive og transkjønnede personer (LHBTI+) fortsatt et problem. ECRI viste til en spørreundersøkelse blant elever i kategorien LHBTI+ der 37 prosent svarte at de hadde blitt mobbet av andre elever, og 24 prosent svarte at de hadde blitt mobbet av lærere. Blant unge som hadde opplevd å bli mobbet på grunn av sin legning, var det en høyere andel som hadde depressive lidelser.
Ifølge sivilsamfunnets opplysninger til ECRI går det tregt med iverksettingen av den siste nasjonale handlingsplanen for LHBTI som bærer tittelen Trygghet, mangfold, åpenhet, som ble iverksatt i 2016, og det er fremsatt bare noen få konkrete initiativer med lite finansiering.
Annen vold eller diskriminering i samfunnet
I 2020 falt antall tilfeller av hatkriminalitet til 744 fra 761 i 2019, ifølge Justis- og beredskapsdepartementet. Mediene og Antirasistisk Senter meldte om vedvarende antimuslimske og innvandringskritiske holdninger i samfunnet. Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) holdt flere demonstrasjoner som ble møtt av større grupper av motdemonstranter. Antirasistisk Senter, andre ikke-statlige organisasjoner og politikere oppfordret folk til ikke å vie SIAN den oppmerksomheten de søkte.
I sitt årlige rundskriv til politidistriktene i 2021 pekte Riksadvokaten på hatkriminalitet som et prioritert område for etterforskning og iretteføring. Riksadvokaten bemerket at hatkriminalitet rettet mot politikere, kjente intellektuelle og representanter for minoritetssamfunn var særlig bekymringsfullt og et økende samfunnsproblem. Anonym rasistisk motivert netthets mot tidligere byråd Lan Marie Berg i Oslo, som er av vietnamesisk opprinnelse og nyvalgt stortingsrepresentant, fikk ny medieoppmerksomhet.
Ifølge ikke-statlige organisasjoner og forskningsinstitusjoner, herunder Antirasistisk Senter, er hatefulle ytringer på internett mot religiøse grupper fortsatt et problem. ECRI rapporterte at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) spesifikt nevnte Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM), som har blitt mer organisert og mer synlig i offentligheten. DNM var antisemittisk og homofob og innstilt på å kjempe for det de kaller «den rene nordiske rase».
Myndighetene gikk videre med implementeringen av tiltak i Handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, som ble lansert i september 2020. Planen omfatter 18 tiltak som fokuserer på forskning og utdanning, dialog på tvers av religiøse grupper og polititiltak som registrering av hatkriminalitet mot muslimer som en egen kategori i kriminalitetsstatistikken.
Som følge av en alvorlig økning i rapportert hatkriminalitet mellom 2016 og 2019 lanserte Bergen kommune, som er Norges tredje største by, sin egen handlingsplan mot hatkriminalitet og hat mot muslimer i september. Statistikk for hatkriminalitet fra 2019 viste at all religiøst motivert hatkriminalitet som ble anmeldt i Bergen, var rettet mot den muslimske befolkningen. Styrelederen i Bergen moské sa til NRK at moskeen jevnlig mottar brev med hatefulle ytringer, herunder utsagn som «islamsk fascisme er like nådeløs som nazismen» og «islam er høyreekstremisme på sitt verste». Styrelederen sa at kvinnelige medlemmer av moskeen også har blitt spyttet på og fått dratt av hijaben. ECRI bemerket at muslimske barn også er utsatt mobbing, ifølge sivilsamfunnet.
Agder lagmannsrett opphevet en dom for hatkriminalitet som ble avsagt av Kristiansand tingrett i 2019 mot tre medlemmer av Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) fordi handlingen ikke kunne forstås som et angrep på en tilstrekkelig spesifisert personkrets. I 2018 heiste de tre medlemmene av Den nordiske motstandsbevegelsen opp nazistiske flagg med hakekorssymboler og bannere med på skriften «Vi er tilbake!» flere steder i Kristiansand, også utenfor Arkivet, et senter for fred og menneskerettigheter. Lagmannsretten var enig med tingretten i at bannerne var støtende, men mente at de ikke kvalifiserte som hatkriminalitet fordi bannerne ikke var rettet mot en spesifikk gruppe eller spesifikke personer.
I september kunngjorde myndighetene at den kontroversielle organisasjonen Human Rights Service (HRS) ikke vil motta støtte over statsbudsjettet fra og med 2022. Selv om HRS beskriver seg selv som bare islamkritiske, oppfattes organisasjonens publikasjoner og ytringer som antiislamske. HRS har mottatt støtte over statsbudsjettet siden 2002.
Punkt 7. Arbeidstakeres rettigheter
a. Organisasjonsfrihet og rett til kollektive forhandlinger
Loven gir arbeidstakere, også migranter (de som har arbeidstillatelse i landet), rett til å danne og slutte seg til fagforeninger, rett til kollektive forhandlinger og rett til å gjennomføre lovlige streiker. Loven forbyr diskriminering på bakgrunn av tilknytning til fagforening og krever at arbeidstakere får tilbake jobben dersom de blir oppsagt på grunn av fagforeningsarbeid.
Streikeretten gjelder ikke militærpersonell og toppledere i embetsverket. Med Stortingets godkjenning kan regjeringen tvinge frem mekling i enhver sektor dersom den slår fast at en streik truer offentlig sikkerhet.
Myndighetene håndhevet gjeldende lov. Straffenivået tilsvarte straffen for andre brudd på borgerrettighetene, som for eksempel diskriminering.
b. Forbud mot tvangsarbeid
Loven forbyr alle former for tvangsarbeid, og myndighetene håndhevet lovforbudene effektivt. Straffenivået tilsvarte straffen for andre tilsvarende lovbrudd, som for eksempel bortføring. En strafferamme på inntil seks års fengsel for lovbrudd mot voksne og inntil 10 års fengsel for lovbrudd mot mindreårige, tilsvarte straffen for tilsvarende lovbrudd.
Se Trafficking in Persons Report fra U.S. Department of State på https://www.state.gov/trafficking-in-persons-report/.
c. Forbud mot barnearbeid og nedre aldersgrense for arbeid
Loven forbyr alle de verste formene for barnearbeid. Barn mellom 13 og 15 kan jobbe inntil 12 timer per uke med lett arbeid som ikke påvirker deres helse, utvikling eller skolegang negativt. Eksempler på lett arbeid er jobb som kontor- eller butikkhjelp. Barn under 15 må ha tillatelse fra foreldrene til å jobbe, og barn over 15 kan jobbe som ledd i yrkesopplæring dersom de er under ledelse av andre. Barn mellom 15 og 18 som ikke går på skole, kan jobbe inntil 40 timer per uke og inntil åtte timer per dag. For barn som fremdeles går på skole, begrenser loven arbeidstiden til bare den tiden «som ikke påvirker skolegangen» uten å angi nærmere grenser, men mindre enn 40 timer per uke. Barnevernslovgivningen gir barn eksplisitt beskyttelse mot å bli utnyttet som arbeidskraft. Myndighetene håndhevet disse lovene effektivt, og både sivilrettslig og strafferettslig straffenivå tilsvarte straffen for tilsvarende alvorlige lovbrudd, som for eksempel bortføring.
Arbeidsgivere overholdt stort sett reglene om nedre aldersgrense, men det ble meldt om at barn ble utsatt for menneskehandel med tvangsarbeid. Barn ble tvunget til tigging og kriminell virksomhet, spesielt narkotikasmugling og tyveri. Kommersiell seksuell utnyttelse av barn forekom også. Det ble også rapportert om at barn ble tvunget til å jobbe som ubetalt hushjelp.
d. Diskriminering i arbeids- og yrkesforhold
Loven forbyr diskriminering i arbeids- og yrkesforhold på grunn av rase, religion, nasjonal opprinnelse, hudfarge, kjønn (og graviditet), etnisitet, funksjonshemming, alder, seksuell legning og kjønnsidentitet. HIV og AIDS og status som flyktning eller statsløs er ikke omfattet av loven. Myndighetene håndhevet loven effektivt og iverksatte sanksjoner når overtredelser ble oppdaget. Straffenivået tilsvarte straffen for andre tilsvarende brudd på borgerrettighetene, som for eksempel innblanding i valg.
Det forekom diskriminering i arbeids- og yrkesforhold på grunn av kjønn og etnisitet. Loven krever at kvinner og menn som jobber med det samme, skal få lik lønn for arbeid av lik verdi. I 2020 tjente kvinner gjennomsnittlig 12,5 prosent mindre enn menn hver måned ifølge Statistisk sentralbyrå, som også rapporterte at deltidsarbeid økte til 46 prosent for kvinner og 24 prosent for menn i 2020, dels på grunn av koronapandemien. Det var ikke forbud mot kjønnsdiskriminering når det gjelder tilgang til kreditt. Innvandrere med like gode kvalifikasjoner hadde noen ganger større problemer med å finne jobb enn nordmenn. Ved utgangen av januar var arbeidsledigheten blant innvandrere 9,2 prosent, mot 2,7 prosent blant nordmenn, ifølge Statistisk sentralbyrå. Afrikanske innvandrere hadde høyest arbeidsledighet med 13,7 prosent, etterfulgt av innvandrere fra Asia med 10,3 prosent, Sør- og Mellom-Amerika med 9,6 prosent og østeuropeiske EU-land med 9,4 prosent.
e. Akseptable arbeidsforhold
Regelverk for lønn og arbeidstid: Loven fastsetter ikke en offisiell minstelønn. I stedet blir minstelønna fastsatt gjennom kollektive lønnsforhandlingsavtaler. Statistisk sentralbyrå brukte 60 prosent av medianinntekten i husholdningene etter skatt som grensen for relativ fattigdom. I 2017, som er det siste året det foreligger data for, hadde 11,2 prosent av landets befolkning en inntekt som lå under fattigdomsgrensen.
Loven fastsetter videre overtidsbetaling på 40 prosent i tillegg til vanlig lønn for overtid og forbyr pålagt overtid på over 10 timer per uke. Myndighetene håndhevet disse lovene effektivt, og straffenivået tilsvarte straffen for tilsvarende lovbrudd, som for eksempel bedrageri. Loven gir de samme fordeler både for egne borgere og utenlandske arbeidstakere med oppholdstillatelse, men forbyr ansettelse av utenlandske arbeidstakere som ikke har oppholdstillatelse.
Arbeidstilsynet er ansvarlig for å håndheve regelverket for lønn og arbeidstid og håndhevet effektivt lover og standarder i den formelle sektor. Antallet inspektører var tilstrekkelig til å håndheve loven. Inspektørene kunne foreta uanmeldte kontroller og ilegge sanksjoner. I 2020 mottok politiet 412 anmeldelser av brudd på arbeidsretten og andre beslektede lover, og ingen anmeldelser av tvangsarbeid fra Arbeidstilsynet.
Helse, miljø og sikkerhet: Ifølge loven kreves trygge og fysisk akseptable arbeidsforhold for alle ansatte. Arbeidstilsynet sammen med eksterne eksperter fastsetter krav til sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Disse kravene er forsvarlige i alle deler av næringslivet i landet. Loven krever at bedrifter med minst 50 ansatte skal ha arbeidsmiljøutvalg satt sammen av ledelsen, ansatte og helsepersonell. Foretak med minst 10 ansatte skal ha verneombud valgt av de ansatte. Arbeidstakere kan fjerne seg fra situasjoner som setter helse eller sikkerhet i fare uten å risikere å miste jobben. Myndighetene ga ansatte i denne situasjonen effektivt vern.
Arbeidstilsynet er også ansvarlig for HMS-lovgivningen. Arbeidstilsynet kan stenge en bedrift umiddelbart dersom ansattes liv eller helse er i overhengende fare og kan melde foretaket til politiet for alvorlige brudd på loven. Alvorlige brudd på loven kan medføre bøter eller i verste fall fengsel. Myndighetene håndhevet effektivt brudd på HMS-lovgivningen, og straffenivået tilsvarte straffen for lignende lovbrudd, som for eksempel uaktsomhet.
I juni vedtok Stortinget åpenhetsloven, som skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester, og sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Virksomhetene som omfattes av den nye loven, skal utføre aktsomhetsvurderinger for å kartlegge hvilke konsekvenser deres virksomhet, leverandørkjeder og forretningspartnere har for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.